Bogafjellkirke

Nyhetsbildene vi husker, er ofte bilder av katastrofer, tragedier som ikke bare berører oss, men opprører oss. Men hva skjer når håpet selv trer inn i katastrofen? Det er dette vi finner i Jesu møte med enkeltpersoner i evangeliene. Denne høsten blir vi kjent med Jesus gjennom det han sier om seg selv. Ved kanten av Lasarus’ grav og med blikket på de sørgende søstrene sier Jesus: «Jeg er oppstandelsen og livet.» Han snakker ikke om å overleve, eller om å slippe unna smerten, men om å reises opp når livet synker. Fra vugge til grav, i livets mest sårbare berøringspunkt, gir han oss løftet om at vi kan reises opp, igjen og igjen. For det er en kunst å gi døden håp om nytt liv.

Vi fortsetter gjennomgangen av Jesu "Jeg er" - utsagn i Johannesevangeliet. Se for deg et rom, et sted der du kjenner deg hjemme, og spør deg selv: Hvilken dør velger jeg for å finne det jeg trenger? Med bilder fra barndommens hus, Harry Potters mysteriedører i Magidepartementet og israelsfolkets ørkenvandring og dåp, åpnes et større perspektiv: Jesus sier «Jeg er porten». Han er ikke en stengt barriere, men en åpen vei til frihet, trygghet og liv i overflod. Gjennom alle livets skiftende rom og porter, er én dør alltid åpen, porten til Guds hjerte.

Hvem er Jesus, og hva vil han for deg? Det er viktig. Men viktigst: Hva sier han om seg selv? Vi er kommet til 2 episode av vår temaserie, "Hjernetrim - Jesus sier Jeg er". Jesus bruker gudsnavnet "Jeg er den jeg er", han tar til seg navn og egenskaper som bare Gud gjør. I dag: "Jeg er verdens lys". Hvilke egenskaper har lyset? Det splitter mørket, det åpenbarer synden og lyser opp veien. Jesus har også sagt: "Dere er verdens lys". Hva innebærer det? En og en er vi ikke det største lyset, men hvor mye mer kan vi ikke da lyse opp i fellesskap?

Den hellige Ånd er ikke så lett å få kontakt med. Eller? I denne talen presenterer Torstein, Line og Sonja hvordan det kan oppleves å be, hvilken oppgave Den hellige Ånd har og hvordan vi kan forstå bønn til Den hellige Ånd.

I anledning 80 år siden frigjøringen 8.mai 1945. Det finnes en kraft som holder, i krig og fred, i frykt og håp: evangeliet om Jesus Kristus. Når alt rystes, finnes det en kraft som bærer. Evangeliet om Jesus er ikke bare en idé, det er Guds kraft til frelse. Vi hører om Daniels venner som ble kastet i ildovnen, en erfaring ikke langt unna det fellesskapet og den frykten som møtte ungdommmer fra hele Norge i motstandskampen under okkupasjonstiden. Og vi hører om Kåre, og hans siste ord til sin forlovede. Hvilke ildovner står du foran? Hva ville du nevnt i din siste hilsen? Og den dagen dine barn stiller deg til ansvar for hvem du tror på; er du forberedt; har du glemt det eller har du gitt opp?

Noen som husker sommeren 2018, da det var så varmt? Men hvem husker sommeren 2019, da det var så ekstremt mye blomstring? For i tørketiden året før, søkte røttene dypere for å finne næring. Hvor går du? Og vet du, at uansett hva du opplever av tørke, vinter eller høst, så kommer det alltid en ny blomstring? Kanskje vi mennesker er litt mer lik trær enn vi er klar over?