Hashtag: Den følelsen

Da Kaja møtte Jonas Sharma-Bakkevig, fikk hun veldig lyst til å bli bedre kjent med ham. Samtidig oppsto en sterk frykt i henne. For hva hvis hun ble avvist? Eller hadde misforstått noe? Selv etter at vennskapet omsider ble etablert, kjente Kaja på en sterk frykt. For nå sto hun jo i fare for å miste noe viktig. Og frykt motiverer oss til å beskytte oss. Så hva gjorde Kaja for å overvinne frykten og fortsette å ta steg i retning av en nærere relasjon? I denne episoden får vi lytte til en samtale om sårbarhet i vennskap- live og uredigert – når Kaja og Jonas demonstrerer for oss hvordan man kan snakke om at den ene eller begge føler seg sårbar i en relasjon. Vi snakker også om hvordan vennskap er preget av mindre tydelige rammer enn parforholdet, men likevel har en lignende dynamikk, og om hvordan det er mulig å gå frem for å finne ut av hvorvidt ønsket om nærhet er gjensidig. Vi konkluderer med at sårbarhet er sexy, men vanskelig, og at dersom et vennskap skal etableres, må vi våge å legge til side skjoldene vi beskytter oss med og bli bevisste på hvordan vår egen atferd påvirker relasjonen.

Hva gjør det med tilknytning og relasjonssdannelse at neste sveip på Tinder er så tilgjengelig at vi kan gå videre umiddelbart dersom noe i møtet med den andre oppleves ubehagelig? Og hva med «ghosting» og «å reade» og lignende samspillsfenonener som tilhører den digitale kommunikasjonen? Vi snakker om hvordan de digitale signalene har blitt det nye kroppsspråket, men at disse samtidig er mye vanskeligere å tolke fordi vi ofte hverken ser eller hører personen. Psykologspesialist Silje Schevig er på besøk hos oss og deler blant annet modig av sine egne erfaringer med dating, og vi snakker om hvordan den kompliserte og krevende datingsettingen kan gi oss «gaver» i form av markører for at det er noe vi trenger å forstå mer om ved oss selv. Vi konkluderer med at dersom den sårbare datingprosessen skal oppleves som overkommelig og gi opphav til ny læring (samt en partner, om det er det vi vil), kan det blant annet være nyttig å gi den nok tid, være nysgjerrig på seg selv og villig til å jobbe med egne sår, og å finne en god balanse mellom å ikke handle for impulsivt på egne følelsessignaler og å ikke være altfor redd for å gjøre seg sårbar.

I denne episoden møter vi nok en gang psykologspesialist og forfatter Tone Normann-Eide. I denne andre delepisoden om tilknytningsstiler snakker vi om de utrygge variantene. Vi beskriver hvordan de ulike utrygge stilene er forskjellige fra hverandre, hvordan de oppstår, hvordan de oppleves for dem som har det slik og hvordan dette kan se ut fra utsiden. Tone forklarer også mulige uheldige konsekvenser av utrygg tilknytning, blant annet utviklingen av personlighetsforstyrrelser, og hvorfor det å jobbe med å bli tryggere kan ha stor betydning for en selv. Utrygghet bunner ofte i erfaringer fra barndommen, og de som har en utrygg tilknytingsstil har utviklet dette av gode grunner. Utrygg tilknytningsatferd er et psykologisk forsvar som en gang ga mening fordi barnet opplevde en reell trussel om å ikke få oppfylt viktige behov. Som voksen kan forsvaret derimot være mer til hinder enn til hjelp, for eksempel kan personen oppleve at hen ikke tør å nærme seg andre eller har en oppfatning av at hen ikke trenger noen. Mennesker med dyssosial personlighetsforstyrrelse, som mange forbinder med det mer folkelige begrepet psykopati, kan for eksempel ha vært så utrygge fra de var små at de enten har «skrudd av» sitt eget tilknytningssystem eller ikke vet hva kjærlighet er fordi de ikke har fått det. Det er nemlig oftest dem som trenger kjærlighet aller mest som får minst av det.  Veien ut av en utrygg tilknytningsstil kan være å gå i terapi eller å ha en trygg partner over lang tid. Og blir du først bevisst på at du faktisk er utrygg i dine relasjoner, er mye av jobben gjort. Vi konkluderer med at bevissthet rundt egen tilknytningsstil er nøkkelen til å kunne begynne å gjøre endringer.

I denne episoden møter vi Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson fra Tilknytningspsykologene. De forklarer hva tilknytning er, gir oss en innføring i den kjente samspillsmodellen «Trygghetssirkelen» og beskriver hvordan man som omsorgsperson både lærer barn å håndtere følelser og å skille mellom dem. Det er nemlig vi voksne som må lære barnet å forstå hva som skjer på innsiden, da barnet ikke har forutsetning for å klare dette selv. Dette er grunnen til at barn har så «store følelser»- de forstår ikke hva ubehaget betyr. Stig og Ida forklarer videre at det ikke bare er foreldre som bør være bevisst på hvordan de møter den andre, også ansatte i barnehagen, lærere på skolen og senere ledere i arbeidslivet har en viktig rolle. I tillegg  påvirker tilknytningsstilen vi lærer oss som barn parforholdet og andre nære relasjoner vi etablerer når vi blir voksne. Vi konkluderer med at fordi våre tilknytningsrelasjoner er så sentrale i utviklingen av trygghet og kjærlighet til oss selv, er tilknytning et uendelig viktig tema å fokusere på. Ikke bare som enkeltpersoner, men også som samfunn. “It does take a village to raise a child”.

I denne episoden får vi besøk av forfatteren av boken «Min Psykotiske Mamma», Erik Nakkerud, og vi skal snakke om det å være fokusert på andres følelser, fremfor sine egne. Erik deler i en sjeldent ærlig og nær samtale om hvordan det var for han å vokse opp med en mor som ble psykotisk og hvilke følelser som oppstod i ham, og hvordan han opplevde sine egne følelser i dette. Erik deler om hvor vanskelig det var for både de rundt og han selv og vite at han gjennom frykt for at moren skulle bli syk, forsvant fra sine egne følelser og ble mer opptatt av andres følelser.  «Min Psykotiske Mamma» er en sterk bok som har en universell lærdom for alle som har måtte tilsidesette egne følelser og behov for andre. Vi konkluderer med at man ikke blir flinkere på følelser gjennom å kun lese andres følelser, man må først bli kjent med sine egne. Erik er psykolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

Vi har i en tidligere episode snakket om frykt og angst. Der beskrev vi angst som frykt som er sekundær, altså at man føler frykt for en annen følelse. Men angst er så mye mer og er et tema vi kan besøke mange ganger. I denne episoden snakker vi om angst som frykt som er uforholdsmessig stor for situasjonen. En slik frykt kan spre seg til å gjelde mange områder. Vi lurer derfor på om pandemien kan trigge frykt og angst? Marita, Karoline og Kaja deler om sine erfaringer med frykt og angst, og Marita deler spesielt hvordan pandemien har økt frykten og hvordan hun har håndtert det. Kaja deler også om sine erfaringer med generell angstlidelse og hvordan det kom til uttrykk. Vi konkluderer med at det går an å få det bedre dersom du er mye redd, og at du trenger ikke å føle deg redd for å holde deg trygg. Det er faktisk en forskjell på frykt og fare. Frykt er kun alarmsystemet i kroppen og trenger kun å bli følt, men den har ikke alltid et realistisk bilde på trusselen den står overfor. Det er dette som skaper en uforholdsmessig stor frykt.

Endelig er vi tilbake med ny sesong av Hashtag: Den Følelsen. Første episode i sesong 2 skal handle om skam. Å skamme seg eller bli flau er en av våre mest sårbare følelser. Den får oss til å «bli litt mindre» og i verste fall kan man tro at det er noe galt med en selv. Skam er en følelse som ønsker å skjule seg og det er kanskje derfor vi snakker så lite om den. Man trenger å være tøff og modig for å dele ting som er sårbart for en selv. Det er nok også derfor mennesker ofte ser opp til de som tør å dele det man synes er vanskelig. I denne episoden skal vi snakke med Geir. Geir opplevde å føle seg annerledes da han i begynnelsen av tenårene forstod at han var homofil. Han begynte med et nettverk av løgner for å skjule hvem han var. Skammen som da hadde begynt å ta bolig i ham fortalte han at han ikke kunne fortelle de rundt om hvem han egentlig var og at han ville bli ekskludert fra «flokken» om han var åpen om sin legning. I episoden om skam forteller Geir modig og sårbart om sin historie og Marita og Karoline forteller også om sitt møte med skam. Vi konkluderer alle med at det å dele sårbarhet ikke bare er modig, men også ganske sexy.

I denne episoden dykker vi inn i en av våre grunnfølelser, nemlig glede og velbehag. Glede og velbehag dukker opp når du har fått tilfredsstilt dine behov og er en av de letteste følelsene å håndtere. Vi intervjuer Dani som er veldig interessert i hva som gjør oss lykkelige og selv kjenner han ofte på glede og tilfredshet. Marita og Karoline dykker inn i hva som gleder dem og de er alle enige om at det er de enkle tingene i hverdagen som kan gi glede. Vet du hva som gir deg glede?