LittPod

What is the relationship between philosophy and poetry? For a certain radical current within the philosophical tradition, the relationship between philosophy and poetry seems to have been essentially characterised by pleasure. If philosophy has dispelled all illusions about eternal life and damnation after death, then what should prevent us from enjoying life here and now? Oxford scholar, Jane Cooper, joins philosopher Eirik Fevang in a discussion of Epicurean thought, focusing on the first-century BC Roman treatise De Rerum Natura, which expounds the philosophy of Epicurus in poetic form, advocating for the good life in the light of human mortality. The relationship between death and pleasure is a central feature of the poem’s Epicurean message which exhorts the human subject to be free from the fear and pain brought about by anticipation of the afterlife. On a rhetorical and poetic level, De Rerum Natura aims to impart aesthetic pleasure. We will discuss the relationship between philosophy and poetry by looking at their fusion in Lucretius’ poem, focusing on how early modern translators of Lucretius responded to the ostensible “danger” of the poem’s aesthetic appeal, given its central incompatibility with Christian doctrine: the rejection of the soul’s immortality. Jane Cooper is Examination Fellow of All Souls College, Oxford and a DPhil candidate at the University of Oxford, where she is writing a thesis on natural philosophy and sublime theory in early modern English poetics (1660-1740). The conversation is in English. Illustration: Giorgio de Chirico, 1914, The Song of Love via Wikimedia Commons

Linda Eide, Gudmund Skjeldal og Morten Hammerborg om vossingens karakter og selvtillit Mange reisende har i tidligere tider trukket et lettelsens sukk når de har kommet til Voss. Etter å ha utholdt omgang med fiskespisende, lavvokste og skitne striler og andre vestlendinger på øyer og skjær langs kysten og i de bratteste fjordarmene, formelig stråler de av glede over utsynet ved Vangsvatnet med store, grønne enger og gårdsbruk. Her møter de høyreiste og staute mennesker, som hentet fra sagaene, som spiser kjøtt og drikker ferskmelk. Som den franske adelsmannen La Tocnaye merket seg i 1799 om vossingene: «Disse vil absolutt ikke blandes med horderne, som bor nærmere byen, og de er da også atskillig mer sympatiske. De bor i en dal som er både vakker og ganske fruktbar, og de virker på langt nær så simple som fiskeeterne ved kysten.» For La Tocnaye var vossingene en forsmak på de behagelige og siviliserte østlendingene, i sterk kontrast til «de gale fiskeeterne på den andre siden av fjellet». Er vossingen et vestlandsk unntak? Eller er de Vestlandets kjerne? Ikke er de hardinger, ikke er de sogninger og de er i hvert fall ikke bergensere, men hva er de da? En voldsom selvtillit virker de uansett å ha. For som det heter der: «Verda er vid, men Voss er vidare!» For å opplyse oss om vossing-fenomenet får vi i kveld besøk av programleder, journalist og altmuligkvinne Linda Eide og tidligere langrennsløper, idéhistoriker og nå ansatt ved Norges Idrettshøgskole Gudmund Skjeldal. Samtaleleder er som alltid historiker og bergenser Morten Hammerborg. Foto: Per Olav Bøyum via Wikimedia Commons https://no.wikipedia.org/wiki/Voss#/media/Fil:Vossavangen.jpg

I Amund Hellands klassiske karakteristikker av de ulike befolkningstypene på Vestlandet er det knapt noen som kommer bedre fra det enn nordfjordingen: «Den indre fjord- og dalbefolkning er en vakker, slankbygget, muskuløs og kraftig race, seig og udholdende, og den giver endel af vort lands bedste soldateremner med en høi dygtighedsprocent …» Ryktene forteller videre om et målrettet, disiplinert og rasjonelt folkeferd. De er altså ikke bergensere. Men hva er Nordfjord for et sted? Hvilke indre spenninger finnes der? Hva er regionens relasjon til resten av Vestlandet? Og skal vi i Bergen se mot Nordfjord? Det ligger jo så uendelig langt borte, gjør det ikke? Til å fortelle oss om alt dette får «Jakten på vestlendingen» denne gang besøk av nordfjordingene Sigrid Moldestad og Roger Sevrin Bruland. Moldestad er Spelemannsprisvinnende folkemusiker og artist oppvokst i Breim i Gloppen kommune. Tross bosted i Bergen er hun fremdeles sterkt engasjert i hjemplassen. Stryningen Bruland er tidligere Europa-korrespondent for NRK, men arbeider nå for NOREC og har byttet ut Berlin med sitt kjære Stryn. Sammen skal de opplyse den undrende samtalelederen professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet – og bergenseren – Morten Hammerborg.

Det kan føles som om alt går stadig raskere i det moderne livet. Hvordan påvirker dette evnen vår til å skape meningsfulle forbindelser med andre mennesker, naturen og oss selv? Den tyske sosiologen Hartmut Rosa hevder at teknologisk og sosial akselerasjon fører til fremmedgjøring. Men også at vi kan finne veien tilbake gjennom resonans – en dyp, toveis relasjon til verden. Nylig kom et utvalg av Rosas tekster for første gang på norsk. Idéhistoriker Aurora Jacobsen Evenshaug har skrevet forord til denne boken. Hun møter førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, Jon Vøllestad til samtale om Rosas teori og hvordan det kan gå an å skape gode liv i en akselerert tid.

Tor Ulven (1953–1995) hører til blant de mest feirede og omtalte norske lyrikerne i nyere tid. I denne episoden lager vi en løype gjennom hans lyriske forfatterskap, som utspiller seg i tidsrommet mellom 1977 og 1989, da han gikk over til å skrive prosa. Vi forsøker å finne ut hva som er det særegne ved hans lyrikk, og hva som gjør disse diktene så gode. Vi tar for oss følgende utvalg: «Pandemonium med åpen dør» (1977), «Forsteinet regndråpe» (1977), «Obligatorisk undervisning» (1980), «Løynrunene» (1980), «Stille i salen» (1981), «Fra det blikkstille» (1981), «Jeg prøver å skrive fortere» (1981), «(To keltiske steinskulpturer)» (1987), «To fjernsyn» (1988) og «Det uvitende i solen» (1989). Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Foto Tor Ulven (Original) - Lars Aarønæs, fra Gyldendals forfatterprofil: https://www.gyldendal.no/forfattere/tor-ulven/a-34229/

USA og Kina er vår tids supermakter. Rivaliseringen mellom de to fører til økt geopolitisk og militær spenning, ny teknologisk og økonomisk utvikling, samt en endret internasjonal orden. Hvordan har Kina blitt så mektig at det kan utfordre USA? Hvilke konsekvenser vil den nye supermaktsrivaliseringen føre til for NATO, Europa og Norge? Og: Kan det bli krig mellom supermaktene hvis Kina invaderer Taiwan? Professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets Høgskole har skrevet den svært innsiktsfulle boken Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. Århundre. Hør ham i samtale med Anders Magnus om denne farlige rivaliseringen av makt, og de store konsekvensene en krig mellom USA og Kina vil ha.

Lyrisk kvarter markerer utgivelsen av tidsskriftet Agoras store nummer om Georg Johannesen med en episode viet Johannesens lyrikk. Med oss denne gang har vi en av Norges fremste eksperter på Johannesens virke, Amund Børdahl. Det er ingen hemmelighet at et av de faste medlemmene av Lyrisk kvarter har uttalt seg temmelig kritisk om Johannesens lyrikk i det nevnte nummeret av Agora. Men i denne episoden skal vi ikke krangle om kvaliteten, men heller forsøke å lese og forstå et knippe utvalgte Johannesen dikt: «Jødisk partisansang» (Fra Nye dikt 1966) «Ulykken» og «Oppslag i en OBOS-blokk» (fra Ars Moriendi 1965) «Sommerfugler» (fra Ars Vivendi 1999) og «Godt regn» (fra Tu Fu 1968). Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Georg Johannesen: Gisle Hannemyr, CC BY-SA 2.5, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Georg_johannesen_gh.jpg Agora: Aschehoug Forlag – https://aschehoug.no/agora-nr-3-4-2024

Henrik Wergeland (1808–1845) regnes ofte og med rette som Norges fremste lyriker gjennom tidene. Han var selve inkarnasjonen av forestillingen om det romantiske geniet: et poetisk overflødighetshorn uten sidestykke i norsk litteratur. Hans store litterære produksjon inkluderer noen av de mest kjente og leste diktene i norsk litteraturhistorie. I denne episoden ser vi nærmere på tre av av dem, nærmere bestemt: «Pigen paa anatomikammeret» (1837), «Den første omfavnelse» (1838) og dødsleiediktet «Til min Gyldenlak», som ble skrevet 24. mai 1845. I episoden kommer vi også inn på hva Wergeland egentlig døde av – for det er neppe riktig som det tidligere ofte ble sagt, at han døde av lungebetennelse. Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Public domain - Riskarkivet: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wergeland_daguerreotype.jpg