
Insights from recent episode analysis
Audience Interest
Podcast Focus
Publishing Consistency
Platform Reach
Insights are generated by CastFox AI using publicly available data, episode content, and proprietary models.
Most discussed topics
Brands & references
Total monthly reach
Estimated from 1 chart position in 1 market.
By chart position
- 🇳🇴NO · Nature#5100K to 300K
- Per-Episode Audience
Est. listeners per new episode within ~30 days
50K to 150K🎙 ~2x weekly·94 episodes·Last published 1w ago - Monthly Reach
Unique listeners across all episodes (30 days)
100K to 300K🇳🇴100% - Active Followers
Loyal subscribers who consistently listen
40K to 120K
Market Insights
Platform Distribution
Reach across major podcast platforms, updated hourly
Total Followers
—
Total Plays
—
Total Reviews
—
* Data sourced directly from platform APIs and aggregated hourly across all major podcast directories.
On the show
From 13 epsHosts
Recent guests
Recent episodes
Født før eller etter 1980?: Her deler arbeidslivet seg
Jun 16, 2026
Unknown duration
Når kunstig intelligens blir kollega
Jun 3, 2026
37m 46s
El Niño: Naturfenomenet som kan forandre verden
May 22, 2026
31m 55s
Når blir vi egentlig gamle i arbeidslivet?
May 12, 2026
33m 46s
Et nytt hjem for livet i Oslofjorden
Apr 14, 2026
24m 00s
Social Links & Contact
Official channels & resources
Official Website
Login
RSS Feed
Login
| Date | Episode | Topics | Guests | Brands | Places | Keywords | Sponsor | Length | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 6/16/26 | ![]() Født før eller etter 1980?: Her deler arbeidslivet seg | Babyboomere, generasjon X, millennials og generasjon Z møtes nå på samme arbeidsplass. I denne episoden snakker Torbjørn Hundere med kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder og forfatter Øystein Bonvik om generasjonsforskjeller i norsk arbeidsliv.Bonvik står bak boka «Fire generasjoner på jobben», basert på en undersøkelse gjennomført av Opinion blant tusen norske arbeidstakere. I episoden forklarer han hvorfor nettopp årstallet 1980 ser ut til å være et vannskille for hvordan vi forholder oss til jobb og arbeidsgiver, hvorfor det han kaller «stille friksjon» skaper unødvendige konflikter på arbeidsplasser, og hvorfor generasjon Z kanskje er mer redde for å gjøre feil enn late.Samtalen tar også for seg hva ulike generasjoner egentlig ønsker seg av en jobb, hvordan kunstig intelligens kan brukes best i samspill mellom yngre og eldre kolleger, og hvilke tre konkrete råd Bonvik gir til ledere med flere generasjoner i samme avdeling. | — | ||||||
| 6/3/26 | ![]() Når kunstig intelligens blir kollega✨ | artificial intelligenceworkplace collaboration+3 | Adam Tzur | ChatGPTCopilot+4 | — | artificial intelligenceAI agents+7 | — | 37m 46s | |
| 5/22/26 | ![]() El Niño: Naturfenomenet som kan forandre verden✨ | El Niñoclimate change+4 | Rasmus Benestad | Meteorologisk institutt | — | El Niñoclimate phenomenon+6 | — | 31m 55s | |
| 5/12/26 | ![]() Når blir vi egentlig gamle i arbeidslivet?✨ | ageaging+3 | Kari Østerud | Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv | — | agingworkplace+3 | — | 33m 46s | |
| 4/14/26 | ![]() Et nytt hjem for livet i Oslofjorden✨ | environmentmarine life+3 | August Borge Harbo | NaturviterPoddenNaturviterne | OslofjordenOslo+1 | Oslofjordenblue mussels+3 | — | 24m 00s | |
| 3/17/26 | ![]() Fra trivsel til ansvar: Dette er psykososialt arbeidsmiljø✨ | psykososialt arbeidsmiljøarbeidsmiljøloven+4 | Kristin Johansen CockKaroline Grødal+2 | ArbeidstilsynetAkademikerne+1 | — | arbeidsmiljøpsykososialt+4 | — | 35m 26s | |
| 3/10/26 | ![]() Om Naturviternes lønnsstatistikk 2025. Gjest Ole Jakob Knudsen✨ | lønnsstatistikknaturvitere+3 | Ole Jakob Knudsen | Naturviternes | — | lønnsstatistikknaturvitere+3 | — | 31m 26s | |
| 2/9/26 | ![]() Hver fjerde fugl er borte – et varsko fra forskerne✨ | bird population declineagricultural landscape+3 | Christian Pedersen | NIBIO | — | bird declineNorway+3 | — | 42m 37s | |
| 1/26/26 | ![]() Landskogtakseringen: Tallene bak norsk skogpolitikk✨ | skogpolitikklandskogtaksering+3 | Johannes Breidenbach | NIBIO | — | landskogtakseringskogpolitikk+3 | — | 40m 46s | |
| 1/15/26 | ![]() Turisme skal gjøre godt for natur og kultur✨ | tourismnature conservation+3 | Hanne Lykkja | — | — | tourismnature+4 | — | 50m 58s | |
Want analysis for the episodes below?Free for Pro Submit a request, we'll have your selected episodes analyzed within an hour. Free, at no cost to you, for Pro users. | |||||||||
| 12/8/25 | ![]() 1100 naturtiltak, søknadssummen var tre ganger høyere enn tilskuddspotten✨ | nature conservationfunding+3 | Else Marte Vold | Miljødirektoratet | — | nature initiativesfunding challenges+3 | — | 31m 50s | |
| 12/3/25 | ![]() Norge mangler ferskvannsøkologer. Samtale med Gaute Velle, forsker og ferskvanssøkolog✨ | freshwater ecologybiodiversity+3 | Gaute Velle | NORCEVKMs faggruppe for biologisk mangfold | Norge | freshwaterecology+5 | — | 49m 27s | |
| 11/18/25 | ![]() Norge bygger ned natur – men hvorfor?✨ | nature conservationurban planning+3 | Gro Sandkjær Hanssen | NIBROsloMet+1 | NorgeEuropa | nature lossland use+3 | — | 45m 20s | |
| 5/26/25 | ![]() Undring: Natur for alle på Undredagen✨ | nature experienceschildren exploration+3 | Sandra Aas KorenIngrid Noren Bjørklund | — | JarmyraBærum | naturechildren+5 | — | 28m 09s | |
| 4/22/25 | ![]() Slik skaffer du deg drømmejobben | Høydepunkter fra Naturviternes KarrieremesseBli med på Naturviternes Karrieremesse på NMBU, der vafler, CV-bilder og jobbmuligheter skapte liv i Aud Max. Møt karriererådgiver Christian Skjelde, som fremhever viktigheten av å søke bredt og bygge nettverk, og Victoria fra Felleskjøpet, som søker naturvitere til bærekraft og rådgivning. Studenten Amalie utforsker sommerjobber, mens Astor drømmer om en rådgiverrolle i landbruket. Eline fra Norges Bondelag roser studentenes samfunnsengasjement, og fotograf Simon forklarer hvorfor et godt CV-bilde kan gi et fortrinn. Lytt for tips om hvordan lande drømmejobben og få mange gode tips om å bygge din egen karriere. | — | ||||||
| 3/31/25 | ![]() Tare – fra vikingsnacks til ny næring | Hvordan kan havets grønnsaker bidra til både matsikkerhet, klima og næringsutvikling? I denne episoden av Naturviterpodden møter du Marit Gjerstad fra Norges Vel om taredyrking – en næring med gamle røtter og grønn framtid. | — | ||||||
| 3/24/25 | ![]() Legemidler i naturen: En skjult miljøtrussel? | Temaet legemidler i miljøet blir satt under lupen i denne episoden av NaturviterPodden. Martine Muusse fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Merete Grung fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) – begge miljøtoksikologer – deler sin ekspertise om hvordan medisiner havner i naturen og hvorfor det er et problem, De er enige om én ting: Legemidler i naturen er et problem vi ikke kan overse lenger. | — | ||||||
| 2/10/25 | ![]() Hvordan er det å være student og lokallagsleder i en fagforening som Naturviterne? | No description provided. | — | ||||||
| 2/5/25 | ![]() Norske elever faller etter i naturfag | No description provided. | — | ||||||
| 1/28/25 | ![]() Når naturen ofres uten kontroll | No description provided. | — | ||||||
| 1/23/25 | ![]() — Slik skapte jeg appen Artsorakel | No description provided. | — | ||||||
| 11/13/24 | ![]() Refleksjoner fra naturtoppmøtet COP16 i Colombia | Fra ambisjon til handling: Refleksjoner fra naturtoppmøtet COP16 i Colombia Denne gangen tar vi et dypdykk inn i arbeidet med å få på plass en global naturavtale sammen med to gjester som er involvert i arbeidet: Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen, og Anne Martinussen, seniorrådgiver ved Miljødirektoratet. Sammen diskuterte vi resultatene fra COP16-toppmøtet i Colombia og reflekterte over hva som ble oppnådd – og ikke minst hva som fortsatt gjenstår. Hva ble oppnådd på COP16? COP16-toppmøtet i Colombia ble en viktig milepæl, hvor verdens land samlet seg for å følge opp Naturavtalen som ble vedtatt på COP15 i Montreal for to år siden. Målet er at 30 prosent av verdens land- og havområder skal vernes innen 2030. På årets toppmøte var fokuset på å konkretisere disse målene og sikre nasjonale handlingsplaner for gjennomføringen. Anne Martinussen påpekte at én av de mest betydningsfulle beslutningene var etableringen av en permanent komité for urfolk og lokalsamfunn under Konvensjonen for Biologisk Mangfold (CBD). Dette ble møtt med stor applaus på konferansen, da urfolks deltagelse anses som avgjørende for å sikre naturvern på bakkenivå. Komiteen vil ikke bare styrke urfolks rettigheter, men også gi dem en viktig rolle i gjennomføringen av naturavtalen.Anne Martinussen fremhevet også Kalli-fondet, et globalt fond som skal sikre rettferdig fordeling av inntekter fra bruk av genetisk materiale i naturen. Fondet har et mål om å samle inn opptil én milliard dollar årlig, hvor en stor andel av midlene vil gå til urfolk og lokalsamfunn. Utfordringer med finansiering og gjennomføring Et sentralt tema på COP16 var hvordan landene skulle finansiere tiltakene for å beskytte naturen. Mange land i det globale sør, som ofte har de rikeste biologiske ressursene, krevde økonomisk støtte fra det globale nord for å kunne gjennomføre naturverntiltak. Norge, sammen med Madagaskar, tok en brobyggerrolle i forhandlingene, men det var fortsatt stor uenighet om hvordan fondene skulle forvaltes og distribueres.Vigdis og Anne beskrev hvordan finansieringsspørsmålet tidvis skapte spenninger mellom landene, og at COP16 til slutt ikke kom helt i mål på dette området. Flere land etterspurte en klarere struktur og forpliktelser rundt finansieringen, og spørsmålet om støtteordninger vil fortsette å være sentralt fremover. En kobling mellom klima og natur COP16 resulterte også i en resolusjon som styrker koblingen mellom klima- og naturkrisen. Anne forklarte at naturvern og klimatiltak henger tett sammen, og at det er viktig at klimatiltak ikke får negative konsekvenser for biomangfoldet. Dette er et skritt i retning av å integrere naturhensyn i alle sektorer, noe som har vært etterspurt både nasjonalt og internasjonalt. Hvor går veien videre? Naturavtalens mål krever store samfunnsendringer, og Vigdis uttrykte håp om at flere nasjoner vil levere inn ambisiøse og konkrete nasjonale handlingsplaner i tiden som kommer. Norge har levert sin naturmelding og vil fortsette å jobbe for å verne 30 prosent av land- og havområder. Videre understreket både Vigdis og Anne at en viktig oppgave fremover vil være å utvikle systemer for måling og rapportering, slik at man kan følge opp om landene faktisk når sine mål. Konklusjon: Selv om COP16 ikke førte til en fullstendig enighet om finansiering, ble det likevel tatt viktige skritt mot å sikre urfolks rettigheter og styrke sammenhengen mellom natur- og klimapolitikk. Naturviterne vil følge utviklingen nøye og fortsette å arbeide for en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til naturvern. Lytt til hele episoden på NaturviterPodden for å høre mer om hva Vigdis og Anne har å si om veien videre for en global naturavtale | — | ||||||
| 11/5/24 | ![]() Ulven og Bjørnen. En samtale med Ole Mathismoen og Roger Brendhagen | Inn i villdyrenes verden med Ole Mathismoen og Roger BrendhagenI denneen episoden av NaturviterPodden, dykker vi ned i den norske naturens hjerte med Ole Mathismoen, en veteran innen miljøjournalistikk, og Roger Brendhagen, anerkjent naturfotograf. Samtalen leder oss gjennom deres nyeste bokutgivelser, «Ulven» og «Bjørnen» som er de første i en planlagt serie om villdyr i Norge. Mathismoen, kjent for sin mangeårige karriere i Aftenposten, deler sin dype forbindelse til natur og miljø, en lidenskap rotfestet i barndommens utforskninger og senere profesjonelt fokus på klimapolitikk og naturvern. Brendhagen, med sin bakgrunn som fotograf, skildrer livet gjennom linsen og hans nære møter med de store rovdyrene. Viktigheten av kunnskap om naturBegge understreker betydningen av kunnskap om natur. Mathismoen påpeker at forståelse for og kjærlighet til naturen starter med kunnskap om de arter som finnes i den. Han er betenkt hvordan norsk utdanningssystem har nedprioritert artskunnskap til fordel for mer abstrakte emner som kretsløp og biokjemiske prosesser. Rovdyrenes plass i norsk naturBrendhagen, med sin omfattende erfaring fra feltet, deler historier bak bildene og betydningen av å dokumentere rovdyrs naturlige adferd og deres essensielle roller i økosystemet. Han diskuterer hvordan hans fotografier søker å formidle rovdyrenes skjønnhet og nytte, fremfor den frykt de ofte er gjenstand for. Møtet med rovdyr: Fra frykt til fascinasjonGjennom deres verk ønsker Mathismoen og Brendhagen å transformere publikums frykt til fascinasjon og respekt for disse ofte misforståtte dyrene. De tar oss med på en reise som avkler myter og gir et ærlig blikk på både bjørners og ulvers sanne natur og deres interaksjoner med mennesker og andre dyr. Bøkenes betydning og fremtidige prosjekter«Ulven» og «Bjørnen» representerer mer enn bare litterære verk; de er verktøy for å spre bevissthet og kunnskap om naturbevaring. Forfatternes diskusjoner antyder at dette bare er begynnelsen, med planer om flere bøker som vil fortsette å utforske og formidle de rike og komplekse livene til Norges villdyr. Deres arbeid er en påminnelse om vår forpliktelse til å bevare den naturarven som fortsatt finnes rundt oss, en arv som er avgjørende for både vår egen og planetens helse. | — | ||||||
| 10/31/24 | ![]() Navigering i sykefravær: Rettigheter og plikter i dagens arbeidsliv | I denne samtalen snakker vi om de juridiske aspektene rundt sykefravær i arbeidslivet med Iuliana Pedersen, advokat og juridisk fagsjef i Naturviterne. Episoden belyser utfordringene og endringene i sykefraværsfeltet, særlig i lys av den nært forestående utløpsdatoen for IA-avtalen ved årsskiftet 2024. Hvorfor er sykefravær et hett tema nå? Det har vært en økning i sykefraværet i Norge de siste årene, noe som skaper bekymring blant arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter. Iuliana Pedersen forklarer at IA-avtalen – en intensjonsavtale mellom arbeidslivets parter – har hatt som mål å redusere sykefraværet. Likevel viser statistikken en økning på 17,5 prosent fra 2018 til 2023. Nå står partene i arbeidslivet overfor valget om de skal fortsette i samme spor eller se på nye løsninger. Tilretteleggingsplikt og medvirkningsplikt – Hva betyr det? Iuliana forklarer at tilretteleggingsplikten innebærer at arbeidsgiver skal legge til rette for at sykemeldte arbeidstakere kan vende tilbake til arbeid. Det kan bety justeringer i arbeidstid, oppgaver eller arbeidsmiljø, avhengig av den ansattes behov. Samtidig har arbeidstaker en medvirkningsplikt, noe som innebærer å bidra i dialogen med arbeidsgiver om hvordan man kan komme tilbake i jobb. Denne dialogen er avgjørende for et godt resultat. Juridiske aspekter ved sykefravær Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven regulerer arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar ved sykefravær. Episoden går også inn på regler for egenmelding, der arbeidstakere kan være borte fra jobben i inntil tre dager uten legeerklæring, og hva som skjer ved langtidssykefravær Sykefravær og psykisk helse blant unge Et urovekkende trekk er økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser, spesielt blant yngre arbeidstakere. Pedersen understreker at det er viktig å forstå årsakene bak denne utviklingen, og poengterer at arbeid kan ha en helsebringende effekt. Forebyggende tiltak kan ruste unge bedre til å håndtere utfordringene de møter i arbeidslivet. Forebyggende tiltak og fremtidige løsninger Pedersen understreker hvor viktig det er med et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø og kontinuerlig HMS-arbeid for å redusere sykefravær. Hun påpeker at et styrket kunnskapsgrunnlag i arbeidslivet kan bidra til bedre forebygging. Ved å engasjere seg i systematisk arbeidsmiljøarbeid, kan arbeidsgivere unngå mange utfordringer. | — | ||||||
| 10/25/24 | ![]() Kunsten å lykkes med hybride arbeidsplasser | Kunsten og lykkes med hybride arbeidsplasser I denne episoden av NaturviterPodden snakker vi med Jan Kristian Karlsen, forfatter av boken «Kunsten å lykkes med hybride arbeidsplasser». Hvordan fungerer hybride arbeidsmodeller, og hvorfor dette er et viktig tema i dagens arbeidsliv. Her er noen av de viktigste punktene fra samtalen. Hva er hybride arbeidsplasser? Det handler om å kunne jobbe fra ulike steder på ulike tidspunkter, samt fleksibel bruk av arbeidstid. Karlsen er ikke så begeistret for begrepet «hybrid» fordi det begrenser seg til kontor og hjemmekontor, mens den egentlige diskusjonen handler om en helt ny måte å organisere arbeid, samfunn og hverdagsliv på. Pandemien som katalysator Pandemien var en avgjørende faktor for den raske overgangen til hybrid arbeid. Da myndighetene innførte tiltak for smittevern, ble store deler av arbeidsstyrken sendt på hjemmekontor, noe som ga samfunnet innsikt i de potensielle fordelene med fleksible arbeidsløsninger. Selv om utviklingen ikke var planlagt, har det gitt oss en ny forståelse av hvordan arbeidslivet kan organiseres. Måling av produktivitet Karlsen understreker viktigheten av å måle produktivitet på en nøytral og objektiv måte, spesielt når det gjelder hybridarbeid. Han har jobbet med å finne metoder for å måle tidsbruk og produktivitet ved hjelp av statistikk og tidsnytteundersøkelser. En interessant metode de bruker, er å kombinere objektive tidsmålinger med subjektive spørsmål om hvorvidt arbeidstakere føler at de er i rute med arbeidsoppgavene sine. Denne kombinasjonen gir et helhetlig bilde av produktiviteten. Ledelse og tillit i hybride løsninger Et annet viktig tema som ble diskutert, var hvordan man leder en hybrid arbeidsstyrke. Karlsen mener at tillitsbasert ledelse er avgjørende, men at det også må balanseres med styring og oppfølging. Situasjonsbestemt ledelse, der ledere tilpasser seg ulike behov og ferdighetsnivåer blant medarbeidere, er et verktøy Karlsen anbefaler for å sikre en effektiv og tillitsfull arbeidsplass. Bærekraftsperspektivet I et bærekraftsperspektiv ser Karlsen store fordeler ved hybridarbeid. Redusert reisevirksomhet og bedre bruk av teknologi kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. Han påpekte at mange av løsningene vi har i dag, kan hjelpe oss med å unngå unødvendig pendling og bedre bruke ressursene vi har til rådighet. Kontorløsninger for fremtidenKarlsen diskuterer åpne kontorlandskap og mener at disse ofte ikke fungerer optimalt for ansatte som trenger ro og konsentrasjon. Små kontorlandskap med god tilgang til stillerom og mulighet for hjemmekontor ser han som mer effektive løsninger. Det er viktig at kontoret også fungerer som en god arbeidsplass, og ikke bare som en møteplass. Sosialt fellesskap og tilhørighet Et viktig aspekt ved hybridarbeid er risikoen for sosial isolasjon. Karlsen understreket betydningen av å opprettholde kontakt med kolleger, både gjennom planlagte møter og spontane samtaler. Han påpekte at det å skape et sosialt fellesskap krever bevissthet fra både medarbeidere og ledere, spesielt når man ikke er fysisk til stede på arbeidsplassen. Karlsen beskriver at hybridarbeid er komplisert, men også en enorm mulighet. Det krever en profesjonell tilnærming fra både ledere og organisasjoner for å sikre at man utnytter de positive aspektene ved hybridarbeid på en effektiv måte. Hvis vi gjør dette riktig, kan vi øke produktiviteten, redusere sykefravær og til og med få muligheten til å jobbe mindre i fremtiden. | — | ||||||
Showing 25 of 98
Pitch Fit is a Pro feature
See how bookable this show is for guests, which brands already advertise, the per-episode ad value, and the best-fit guest and sponsor profile. The numbers are blurred on the free plan.
How readily this show books outside guests like you.
How proven this show is for host-read sponsorships.
For Guests
ProFor Advertisers
ProUpgrade to Pro to unlock guest cadence, sponsor categories, fit scores, and per-episode ad value for this show.
Chart Positions
2 placements across 1 market.
Chart Positions
2 placements across 1 market.

























