NB:arrangement

Etnolog Liv Emma Thorsen og botaniker Charlotte Sletten Bjorå møter artist og planteelsker Kim Rysstad til en samtale om potteplantenes kulturhistorie. Sosiale medier er fulle av stueplanter i nydelig motlys, men stoltheten over bugnende vekster er ikke noe nytt. Skikken med å sette planter i vinduene ble vanlig utover på 1800-tallet, og det ble ansett som et tegn på fremskritt å ha planter i hus. Opptaket er fra 12.02.2026 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skaping er for den franske filosofen og teologen Jean-Luc Marion uløyseleg knytt til Gud. I det nyskrivne Fosseforedraget Skaping har han undersøkt korleis kunsten og litteraturen blir til.Skapinga, som verda kjem frå, kan og må ikkje bli forstått ut frå noko som helst som høyrer til verda.For å snakke med Marion om kunsten og kvifor han er så viktig for oss, kjem filmskapar og forfattar Margreth Olin. I fleire av verka sine tematiserer Olin den store krafta som finst i naturen og mellom menneske, spørsmål som dei begge er opptekne av.Jean-Luc Marion (f. 1946) sit som ein av dei udøyelege i Académie française og er professor emeritus ved Sorbonne og universitetet i Chicago. Marion har gitt ut ei rekkje bøker, mellom anna God without Being (1982) og sist Revelation Comes From Elsewhere (2024), som mange omtalar som eit meisterverk.Margreth Olin (f. 1970) har gjort seg kjend gjennom filmar som Dei mjuke hendene (1998), Engelen (2009) og Fedrelandet (2023). Ho har teke imot ei rekkje prisar for fleire av filmane sine, der auget hennar for det vesle mennesket i den store verda blir løfta fram som ein særleg kvalitet. Nyleg gav ho ut den kritikarroste romanen Song til mor – ei bok om kjærleiken til foreldra sine, kunsten og naturen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historiker Mikkel Berg-Nordlie, arkeolog Marte Spangen og historiker Solveig Marie Wang møtes til en samtale om samisk liv i middelalderen, og om hvordan samiske historier og erfaringer er oversett i forskning og historieskriving.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 16.oktober 2024 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jon Ranes fra Undergrunn, Aasmund Nordstoga og Doddo snakker om mannsrollen i norske visetekster, i en samtale ledet av Mira Berggrav Refsum. Aller først hører vi forskningsbibliotekar Liv Kreken, som har saumfart visearkivet og funnet både staute arbeidskarer og misforståtte romantikere opp gjennom historien.  I nyere sangtekster kan mannen også framstå som en inderlig, tidvis plaget og innimellom skrytete type. Hva har forandret seg og hva er likt, og hva mener de inviterte artistene er gode beskrivelser av dagens mannsrolle?  Opptak fra arrangement 17. oktober 2024 Jon Ranes alias Loverboy er en av våre unge, lovende tekstskapere som interesserer seg for mannen bak fasaden. Folkemusiker og bonde Aasmund Nordstoga har vokst opp med en sterk bygdekultur og var nylig med i det offentlig oppnevnte mannsutvalget. Bergensartisten Eduardo «Doddo» Andersen skrev den populære låten «Eg vil bare ha en mann», og ga med den en stemme til den relasjonsorienterte mannen. Mira Berggrav Refsum er tidligere frontfigur i musikkgruppa KUUK og til daglig kommunikasjonsansvarlig for festivalen Oslo World.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utvandringen fra Norge og Europa til Amerika er kjent for mange, men historiene om hvordan den massive innvandringen virket inn på den amerikanske urbefolkningens liv, er mindre kjent. Hør professor Ned Blackhawk og historiker og forsker Mikkel Berg-Nordlie snakke om den amerikanske historien fra et urfolkperspektiv.Denne samtalen er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 10.mai 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tysdag 25 mars var det premiere på ein ny podkast frå Nasjonalbiblioteket med historikar Ole-Albert Rønning Nordby og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.Strid – de norske borgerkrigene tek for seg maktkampane, intrigane og krigane som gjekk føre seg i Noreg i mellomalderen, då det å vere kongsson var den einaste billetten ein trong for å delta i kampen om trona. Premierekvelden bydde på historieforteljing frå scena, quiz og programleiarane kårar nokre favorittpersonar frå denne dramatiske tida. Strid kan høyrast på Nasjonalbiblioteket.no og i spelarane der du høyrer podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 200 år siden franske Louis Braille lanserte punktskriften, og i denne samtalen møter du blinde mennesker som bruker skriftsystemet daglig. 81 år gamle Otto Prytz gikk på spesialskoler for blinde i oppveksten, og har vært helt sentral i utviklingen av norsk punktskrift. Doktor i synspedagogikk Torø Graven forsker blant annet på hvordan hjernen omstiller seg fra å lese med øynene til å kjenne igjen taktile bokstaver, tall og illustrasjoner med fingertuppene. Mirnesa Balagic er politisk aktiv og leser kommunestyrepapirer i punktskrift, men på fotballkamp er det lyd som gjelder. Ordstyrer er forfatter og journalist Hallgeir Opedal. Opptaket er fra 16. januar og arrangementet er et samarbeid med Norges blindeforbund og Tibi – biblioteket for tilrettelagt litteratur.    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Få kjenner til at et hundretalls nordmenn reiste og bosatte seg på nordkysten av Kolahalvøya på 1800-tallet. De var ønskede innvandrere i Tsar-Russland og ble lovet godt fiske og skattefordeler. Med oktoberrevolusjonen forsvant privilegiene, og mange mistet kontakten med familien i Norge. Snart skulle de også bli forfulgt. Historiker og kartekspert ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg har funnet frem et etnografisk kart over Kola fra trettitallet, som gir oss innsikt i de norske bosetningene på halvøya og deres dramatiske historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.