Sennep-podden

Å være kristen er å tro på én Gud som samtidig er tre: Gud, Jesus og Den hellige ånd.Det vi tenker om den treenige Gud får faktisk store konsekvenser for hvordan vi velger å leve livene våre, påstår dagens gjest Arne Olav Røe. Jeg lurer derimot på hvorfor i allverden det er så viktig. Dette skal vi finne ut av i denne episoden av Sennep-podden.

Dødsenglene på TV2, en artikkelserie i A-magasinet som følger en ung kvinnes kamp for å bestemme selv når hun skal dø, og flere partier som ønsker å utrede om dødshjelp skal bli lovlig i Norge. Debatten er i gang.Som kristne er ryggmargsrefleksen at alle mennesker har ukrenkelig verdi, og at døden ikke er noe vi har rett til å velge. Samtidig kan dødshjelp frontes som barmhjertighet; “Det må være bedre å få slippe denne smerten.”Hvordan skal vi forholde oss til dette?Jeg snakker med Sara Marie Grimstad i organisasjonen Menneskeverd.

Hvordan finner kvinner sin plass i dagens samfunn? Hva er greia med underordning? Og; Det er mange som sier at det egentlig ikke er forskjell på menn og kvinner, at det kun er forskjell på oss som individer. Hvis det er sant - er det at jeg er kvinne totalt irrelevant for min hensikt i livet? Nei! Roper Tone Lise Gustavsen som er min gjest i dag. Hun jobber til daglig i Kristent Ressurssenter og brenner for å snakke om blant annet dette temaet.

Kanskje har du ikke hørt det begrepet før, “å leve indrestyrt”?I denne podkasten skal vi forklare hva vi mener, og hvorfor det å leve indrestyrt er en helt essensiell del av å være disippel av Jesus. Hvordan kan vi øve oss på å bli ledet av Ånden, og ikke av forventninger, krav og normer fra miljøet rundt oss?Til å snakke om dette har jeg med meg ledere i Kristent Fellesskap Trondheim: Terje Dahle, og Håvard og Katrine Kjøllesdal.

Katedralene i Europa står tomme, en hel generasjon har knapt hørt om Jesus. Samtidig skjer det noe under overflaten og nye kirker plantes. Daniel Sæbjørnsen står midt i dette arbeidet i Norge, og har også god oversikt over hvordan det går med misjonen i vår egen verdensdel; Europa.

Det er fortsatt litt tabu å snakke om tvil i menighetssammenheng. I hvertfall i menigheter der bekjennelsen er høy og lovsangen aldri er langt unna. I dag snakker jeg med Kristin Espeland som over flere år hadde en troskrise hun var åpen om til de nærmeste rundt seg i menigheten.Hvordan var det å stå i tvil samtidig som store deler av vennekretsen var kristne, og mye av livet kretset rundt menighetsaktiviteter? Katrine Kjøllesdal er også med i samtalen og setter ord på hvordan det var å være nær venn og tett på menigheten i denne prosessen. Hvordan kan vi som søsken og menighet være der for de av oss som ikke er helt sikre i vår sak?

“En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode.” (1 Kor 11, 4-5)Mange av oss har kanskje fortsatt en ryggmargsrefleks der vi tar av oss luer og capser i kirka. Men ikke så mange kvinner har ryggmargsrefleksen med å ta på seg noe på hodet. Hva mener Paulus med det han skriver om i første korinterbrev, om at kvinner bør ha noe på hodet når de ber og taler profetisk? Det er ikke mange menigheter der det praktiseres, men det finnes unntak. I Kristent Fellesskap-bevegelsen er det ikke uvanlig å se damer med lue, caps eller skjerf på hodet når de ber eller profeterer på gudstjeneste. Men hvorfor i all verden gjør vi dette, når alle andre liknende menigheter ikke gjør det? Og hva med de av oss som ikke ønsker å bruke hodedekke, er det greit?

Vi skal snakke om skam. Hva innebærer denne følelsen som gjør at vi vil synke i jorden og ikke bli sett av noe menneske og hvertfall ikke av Gud? I denne episoden skal vi få innblikk i hva Bibelen sier om skam og hvordan Gud møter oss når vi helst ikke vil bli sett. Vi skal høre vitnesbyrdet til Stein-Ove Auset som har opplevd å være rusavhengig og “alt som følger med av skam og skyld”, som han selv sier. Han har også opplevd å bli satt helt fri.Hvordan i all verden skjedde dette?