Takk og lov – med Anine Kierulf

I den grad pressen er opptatt av juss, er det stort sett straffesakene. Det er jo ikke så rart, pressen er jo her for Folk Flest, og også vi er er mest opptatt av krim. Men hvordan tenker journalistene som skriver eller podder om straffesaker om de ulike kryssende hensynene som gjør seg gjeldende ved dekning av slike saker? Mellom tragedie og underholdning, ytringsfrihet og personvern, vesentlige og uvesentlige opplysninger - og den tidvis uhellige symbiosen mellom de redaktørstyrte og sosiale medier? Anine spør, den erfarne og tenksomme krimjournalisten Øystein Milli, som deler Anines mål om å forklare kronglete juss på forståelige måter, svarer. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tregt demokrati er dårlig tilpasset hurtige samfunnsendringer. Jusen halser alltid etter ny teknologi - jo mer fundamentale endringer, jo flere som berøres, jo mer haster det å regulere bort uønskede effekter, og jo vanskeligere er det. Det blir veldig klart med KI - paradigmeskiftenes paradigmeskifte. Høringsfristen for KI-loven gikk nylig ut, men hva regulerer egentlig den? Og hvilke opp- og nedsider kan det ha? Inga Strümke forklarer, også hvorfor forklaringskrav må forklares. Selv forklarer hun så framifrå, helt uten krav, at Anine lurer på om hun egentlig er tallet 42, Ingarnert. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I sommer trådte den såkalte "samtykkeloven" i kraft. Målet med loven er å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang. Dette er jo et mål alle er enige om viktigheten av. Men er endringen egnet til å styrke dette vernet? Og hvilke mulige nedsider kan endringen ha - både for tiltalte og fornærmede i straffesaker? Anine spør, Mette Yvonne Larsen svarer. Takk&lov!  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nylig spilte Anine inn noen opplysningsvideoer med to influensere - Synnøve Dørum og Elias Omberg - i anledning Fritt Ords konkurranse «Mitt Frie Ord» for vgs-elever. De var ganske uenige, men med gode argumenter og med toleranse for sine meningsmotstandere. Ytringsfrihetens forutsetning! Det synes Anine var så oppløftende at hun gjerne ville høre mer fra dem begge. Men i hver sin episode, så de fikk tid til å fremstille sine resonnementer. I denne episoden utdyper Elias sine syn på ytringsfrihetens begrunnelser og begrensninger. Samtidig slippes episoden med Synnøve - så de to får en form for "samtidig imøtegåelse". Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nylig ble 600 bøker fjernet fra skolebibliotekene i Florida, blant dem flere klassikere, herunder den tegnede utgaven av Anne Franks dagbok. Fordi de angivelig inneholdt "sexual conduct". Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker som skal være på skolebeblioteker, og på pensum? Sterke syn på hvilke bøker som er passende for skoleelever er ikke noe nytt, særlig ikke i USA, og forsøk på bokfjerning kommer både fra høyre og venstre. Anine ser på en Floridalov fra 2023, HB 1069, som gjør at hvem som helst kan kreve bøker med "seksuell oppførsel" fjernet - og et søksmål anlagt av Penguin Random House, the Authors Guild, forfattere og foreldre om forholdet mellom denne loven og ytringsfriheten.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har gradvis begynt å ta inn over oss at fiendtlige stater kan påvirke valg. Ikke bare i Romania, men også i fredelige Norge. Og ikke bare de - i tillegg til kommersielle påvirkningsaktører, avdekket Danmarks Radio nylig at også vår fremste allierte kanskje påvirker valg i land vi gjerne sammenligner oss med, nemlig Danmark, avd. Grønland. I valginnspurten har Anine fått besøk av avsnittsleder Atle Tangen ved PSTs kontraetterretningsavdeling for å skjønne mer av påvirkningsoperasjoner, hva som skiller dem fra ordinær og beskyttet fri meningsutveksling - og hvordan PST jobber for å bekjempe det første, men verne om det siste. En høydare! Takk&lov!  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) fyller 75 år. Hvem kan vel bedre bidra til en forklarende feiring av den, enn EMD-dommer og -visepresident Arnfinn Bårdsen? Anine og Arnfinn tenker høyt om nasjonal suverenitet og EMKs subsidiaritet og effektivitet, om lurer på om den dynamiske jubilanten i mindre grad bedriver slik progressiv radikalisme som den tidvis beskyldes for, enn en form for lutret konservatisme. Kan dette levende instrumentet også utvikle seg bakover, i mindre liberal retning, hvis europeisk konsensus skifter? Hvordan påvirkes EMDs rolle når både demokratiet, rettsstaten og den regelbaserte verdensorden er under press? Midt i det hele blomstrer oksen Ferdinand. Takk&lov!  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I HR-2025-813-A ble en mann dømt for flere ulovlige ytringer, ikke bare til straff, men også til tap av retten til å være på Facebook og Tiktok i halvannet år. En ganske bagatellmessig sak, kan man tenke - men likevel viktig, synes Anine. For dommen ser ut til å gjøre borgerens tilnærmet absolutte vern mot forhåndssensur i Grunnloven § 100, 4 ledd om til en ordinær interesseavveining etter EMK artikkel 10. Var det Stortingets mening med den 20 år gamle grunnlovsbestemmelsen?  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.