Usynlige tigre-podden

Mange av oss som er berørt av andres rusbruk blir stående i uforutsigbarhet, stress og alarmberedskap over tid, og dette påvirker oss negativt både fysisk og psykisk. I denne episoden har vi med Dr. Annette Dragland (som driver Norges største helsepodcast «Leger om livet») og Unn Birkeland fra Pårørendesenteret. Annette vet fra sin praksis som fastlege at det er så mange som er berørt av andres rusbruk, men at skam og tabu hindrer folk i å snakke om dette. Dette opplever de også hos Pårørendesenteret, som er en nasjonalt senter som hjelper pårørende. Annette har nylig gitt ut boken «HELE DEG – veien til bedre helse», og vi snakker om hvilke konsekvenser alarmberedskap kan ha over tid, hvordan vi kan søke hjelp og hvilke grep og valg vi selv kan ta i våre egne liv. For mange av oss er jo allerede blitt syke av stress, og selv om mange av oss instinktivt hjelper andre så er det noen ganger livsviktig å vende fokus over på seg selv. Kan være skikkelig krevende, men det er mulig – og gir et bedre grunnlag for å være der for andre! Les mer her: https://www.annettedragland.no/ https://www.parorendesenteret.no/

Pårørendealliansen holdt mandag 28. april 2025 sin konferanse «Perspektivmelding for pårørende» i Oslo Kongressenter. Enorme samfunnsmessige kostnader ble belyst via rapporter fra Menon Economics. Mange som er berørt av andres rusbruk opplever tapt helse, livskvalitet og produktivitet – store økonomiske og sosiale utfordringer. Vi vet også fra før at vi er den pårørendegruppen som har størst behov for helsehjelp og som kjenner mest på skam. Anita Vatland fra Pårørendealliansen, Inger Lise Hansen fra Actis og Jan Gunnar Skoftedalen fra Rusfeltets Hovedorganisasjon belyser i denne episoden både status og ulike elementer i handlingsrommet for å bedre situasjonen og hverdagen for pårørende.

Alle historier er unike og hver situasjon oppleves ulik. Selv om historiene ligner, sett fra de som jobber innenfor feltet, føles det veldig ulikt for de pårørende. I denne episoden av Usynlige tigre-podden har vi vært så heldige å ha med oss leder av Pårørendehuset på Sagene i Oslo, Tanya Knøsen og hennes gode kollega Tonje Olafsen. Pårørendehuset sier de har hatt en markant økning i pågang de siste årene. Samtidig vet de at mange pårørende går rundt alene og strever og sliter seg neste ut med sine egne tanker før de søker hjelp. I denne episoden deler de om Pårørendehusets tilbud og hvilken hjelp de kan tilby til fortvilte pårørende. I tillegg er vi også innom at forskning viser at pårørende innenfor rus og blant annet kreft forskjellsbehandles. Er det riktig og hvorfor?

Ifølge Ungdata-undersøkelsen i Oslo 2023 har bruken av kokain nesten tredoblet seg siden 2018. Kokain er en potensielt farlig og avhengighetsskapende substans som kan gi alvorlige konsekvenser for helse, sosialt liv og selve livet i helhet. Både for de som bruker rusmiddelet, men også for alle de fortvilte pårørende. Marit Edland-Gryt jobber i Folkehelseinstituttet, avd. for rusmidler og tobakk og har bidratt inn i mange vitenskapelige artikler om kokainbruk i utelivet samt unges bruk av illegale rusmidler. Marcus Nybakken er utdannet innenfor avhengighetsproblematikk og har de siste 14 årene jobbet som behandlier/terapeut på rusfeltet. Er det slik at kokain brukes «av alle – overalt» i dag? Og er folk ærlige om egen bruk når de skal svare på spørreundersøkelser som Ungdata eller annen forskning?

I Trondheim ligger en «ukjent skatt» for oss som er berørt av andres rusbruk: Lærings- og mestringssenteret (KORUS Midt – St. Olavs hospital). Rita Rødseth har vært rådgiver der i mange år, og deres fokus er på å gi kunnskap for å leve med situasjonen og mestre hverdagen. De setter pårørendes behov på dagsordenen ved å tilby: • kurs (både fysisk og digitalt) • veiledning for enkeltpersoner og par • arrangerer møteplasser hvor pårørende og fagfolk i feltet kan møtes • tilbyr «bålprat» hvor pårørende kan møtes for å snakke ute i naturen De ansatte i Lærings- og mestringssenteret har også god oversikt over hvor pårørende kan henvende seg for å få hjelp for sin egen del – i hele landet. Karin Tuvmarken fra NKS Veiledningssenter har bidratt med kunnskap og erfaring inn i pårørendekursene der, og vet mye om dynamikken i familier som preges av at noen ruser seg. Vi er over 2 millioner pårørende til rusavhengige i Norge. Normalen for mange av oss er å leve i uforutsigbar og utmattende alarmberedskap. Et mareritt som det ikke hjelper å våkne fra. Samtidig skal vi prestere på den jobben vi er avhengig av for å betale regninger og leve livet vårt. Anita Vatland leder Pårørendealliansen som videreformidler statistikk og pårørendes budskap til politikere og arbeidsgivere. Jan-Martin Berge er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i arbeidspsykologi – og har lang erfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Tusenvis har også hørt hans foredrag, Akademisk stand-up, hvor arbeidsglede, hverdagsmestring og mentale muskler er i fokus. Her deler de sin erfaring med hvordan arbeidsgivere kan lykkes – og mislykkes – i å møte sine medarbeidere som er pårørende til rusavhengige.

Vi er over 2 millioner pårørende til rusavhengige i Norge. Normalen for mange av oss er å leve i uforutsigbar og utmattende alarmberedskap. Et mareritt som det ikke hjelper å våkne fra. Samtidig skal vi prestere på den jobben vi er avhengig av for å betale regninger og leve livet vårt. Anita Vatland leder Pårørendealliansen som videreformidler statistikk og pårørendes budskap til politikere og arbeidsgivere. Jan-Martin Berge er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i arbeidspsykologi – og har lang erfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Tusenvis har også hørt hans foredrag, Akademisk stand-up, hvor arbeidsglede, hverdagsmestring og mentale muskler er i fokus. Her deler de sin erfaring med hvordan arbeidsgivere kan lykkes – og mislykkes – i å møte sine medarbeidere som er pårørende til rusavhengige.

Bjørg Thorhallsdottir er kunstneren som med sin hjertevarme beriker oss med sine ærlige, inspirerende ord, vakre bilder og magiske øyeblikk i Bjørgs Univers. To ganger har hun fått erfare hvordan livet kan være som kjæreste til en rusavhengig. Gjennom dette fikk hun brutalt lære viktigheten av avslutning, sorg og egenkjærlighet. Her deler hun sine tanker om hvordan å overleve i krise, plassere ansvar på rett sted og ta seg selv på alvor for å få et bedre liv. Hun startet HJERTEFRED, arrangementer for at vi alle skal kunne samles i minnene om en som er elsket selv om mennesket ikke lenger er med oss. Arrangementene skjer på Allehelgensdag, og er åpne for alle som har sorg, både for de som er døde og for eksempel for oss som har mistet de vi er glad i til rusen.

På små steder og på bygda er rusproblemer vanskelige å gjemme vekk. Likevel: Alle vet, men ingen snakker om det. Dette er et stort paradoks. Hvordan er det å skulle overkomme rusutfordringer på slike plasser og hvordan er det mulig å starte hjelpetilbud på steder hvor temaet er så tabubelagt? På besøk i dag har vi ildsjelene Kjell Torstein Hagen og Vidar Starion. Kjell har vokst opp på Gol og har selv følt på kroppen hvordan det er å vokse opp med et rusproblem på et lite sted. Da han fikk utfordringer med rus ble han fort kjent som Klepto-Kjell og var beryktet på bygda. I dag har han imidlertid vært rusfri i 10 år etter å ha gjort en helomvending og har deltatt aktivt i oppstart av flere hjelpetilbud på Gol og i Hallingdal. Blant annet startet han opp seminaret «Hvordan møte personer med psykiske utfordringer og rusutfordringer» som arrangeres for femte året på rad 2.-4.november på Gol. Etter årevis med høyt alkoholforbruk klarte også Vidar å legge om livstilen. I dag har han startet opp A-larm og Snu-gruppe i Hallingdal etter å ha sett hvordan dette fungerte i Drammen. Kjell og Vidar forteller mer om hvordan dette har vært mulig og hvilke utfordringer man står ovenfor ved oppstart av hjelpetilbud på mindre steder. De forteller også om hvordan de har fått mer kunnskap om pårørendes situasjon gjennom de ulike hjelpetilbudene og hva det har gjort med dem.

Å få en ungdom i hjemmet som ruser seg, det kan skje i alle familier rundt omkring i Norge. Veldig mange ungdommer sier «Det er ikke noe problem og jeg har full kontroll». Men hva når rusbruken blir et problem? Noen ungdommer merker selv at rusbruken har tatt styringen over livet og ber om hjelp. For andre ungdommer er det vanskelig å se og innrømme at rusbruken kan ha fått negative konsekvenser. De har ingen planer om å slutte selv om familien rundt og venner kan rive seg i håret av fortvilelse over endringene i atferd og holdninger som følger med. Så hvilket handlingsrom har man da? Marianne Ihle jobber i Ungdomskontakten og TIUR (Tidlig intervensjon, unge og rus) i Ringsaker kommune, og Britt Nysveen Skar fra Fossumkollektivet har jobbet med behandling av rusavhengige ungdommer i 25 år og har videreutdanning i rus, psykiatri og kognitiv terapi. Marianne forteller at de i Ringsaker har veldig god erfaring med ruskontrakter og oppfølging av ungdommene med samtaler og påkobling av andre tiltak ved behov. Det kan være fryktelig tøft for foreldre å innse at man har en ungdom med et rusproblem, men nettopp derfor er det viktig å be om hjelp. Det å bli kjent og få til god behandling av ungdommene så tidlig som mulig kan være helt avgjørende. Og akkurat 18-årsdagen er en viktig milepæl: det er dagen da ungdommen selv overtar ansvaret for avgjørelsen om eventuelt å søke om og dra i behandling. I Fossumkollektivet ser de at tidlig behandling nytter. Der jobber de helhetlig med bevisstgjøring rundt avhengighet og rusens funksjon, med kriminell tankegang, psykisk, fysisk, emosjonelt og sosialt. De har fokus på skole eller arbeidspraksis og jobber mye med hva de trenger å få på plass før de flytter ut fra behandlingsstedet. Gjennom medvirkning fra ungdommene selv forsøker Fossum å inspirere og engasjere ungdommene slik at de får eierskap til sin behandling og dermed tilfriskning. Men viktig å komme så tidlig som mulig inn og få erkjennelse om rusproblemet. For jo tidligere man kommer i gang med behandling, jo bedre. For rusmidler påvirker jo hjernen, og høy bruk er spesielt skadelig for ungdommer som fortsatt er i utvikling.

Jan Schøyen var rusmisbruker i 20 år. Han forteller at han virkelig måtte nå bunnen ved at ingen ville ha noe med ham å gjøre, før han innså at han trengte hjelp og bestemte seg for å søke behandling. Under sin tilfriskning fant han god hjelp i å være mye og lenge i naturen. Han møtte igjen ungdomskjæresten Katrine, giftet seg og sammen startet de Stiftelsen Veien Ut i 2013. De hadde lenge sett behovet for en alternativ rusbehandling. Stiftelsen Veien Ut bruker naturens positive effekt sammen med profesjonelle terapeuter for å hjelpe rusavhengige til å leve et varig rusfritt liv. Alle deltakerne er med på gåtur i fjellet i 6 uker og seiltur til Barentshavet eller over Atlanteren. Null medisiner, her vil de ha ansvarliggjøring og effektiv terapi fremfor mange rapporter. Underveis i året behandlingen varer avholder de en pårørendeuke. Den forandrer livene til mange. Og mammaen til Jan, Kari, bringer inn mammahjertet og pårørendeperspektivet. Hun takker for dagen i dag, men dette har vært en reise som for henne har satt store spor. Her er det ikke langt mellom gråt og latter!

Hva skjer når tidligere rusavhengige og pårørende møtes til SNU-gruppe i Drammen hver mandag? Jo – de blir venner! De lærer av hverandre og støtter hverandre i hverdagen. Cato har vært rusavhengig i 18 år og vet nå hvordan livet kan være både inne i og ute av «rusbobla». Når Anita eller Merete har spørsmål eller står i vanskelig grensesetting, så kan det være fint å få sparret med Cato. Åpenhet og ærlighet for å gi innsikt og bidra til handlingsrom. Vi heier på dette gode fellesskapet!

Aleksander Schmidt og Greg Gurvich jobber med rusforebygging/rusbehandling og kriminalitetsforebygging på henholdsvis vestkanten og østkanten av Oslo. De snakker til stadighet med ungdom som enten ruser seg eller har en atferd som gjør at noen er bekymret. Hva er deres råd til foreldre/voksne som strever med kommunikasjonen med ungdom? Ingvard Wilhelmsen er lege, professor, spesialist i indremedisin og psykiatri og forfatter av boka «Sjef i eget liv». Denne boka har inspirert Greg og Aleksander i deres arbeid med ungdommene. Det å stille spørsmål som skaper refleksjon rundt både mål, tanker, handlinger og konsekvenser, kan være et godt verktøy når formaninger ikke hjelper.