Finansredaksjonen

Akers sterke kursoppgang det siste året har i stor grad vært drevet av datasenterutvikleren Nscale. Nå peker pilene ned. Datasentre har gått fra å være en anonym del av internettets infrastruktur til å bli selve motoren i KI-revolusjonen. De fire største amerikanske teknologiselskapene ventes alene å investere rundt 700 milliarder dollar i år i datasentre, strøm og databrikker.Men den enorme optimismen rundt datasentre møter nå større motstand. Flere investorer stiller spørsmål ved hvor realistiske verdsettelsene er.Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN.Midt i vekstbølgen står britiske Nscale, der Kjell Inge Røkke-eide Aker eier 23 prosent. Selskapet utvikler store KI-datasentre i Europa og USA, blant annet i Narvik, der tilgang på rimelig kraft og kaldt klima gir store fordelerNscale er blitt en viktig forklaring på Akers kraftige kursoppgang det siste året. Da Financial Times tidligere rapporterte at selskapet siktet mot en børsverdi på rundt 35 milliarder dollar, bidro det til å løfte forventningene til verdien av Akers eierandel. Nscale har sikret avtaler og intensjoner verdt titalls milliarder dollar, men mange av anleggene er fortsatt ikke bygget, og finansieringen er ikke fullt på plass. Investorene har i stor grad priset inn forventninger om at Nscale skal bli en av Europas ledende datasenteraktører. Samtidig vokser utfordringene for hele industrien. Datasentre krever enorme mengder strøm, og både i USA og Norge møter nye prosjekter økende lokal motstand. Kritikerne peker på høyere kraftforbruk, press på strømnettet og begrensede lokale ringvirkninger når anleggene først er i drift.Til tross for usikkerheten fortsetter kappløpet. Teknologiselskaper, investorer og myndigheter ser på tilgang til datakraft som avgjørende for å vinne kampen om kunstig intelligens. Derfor strømmer kapitalen fortsatt inn i sektoren, men i roligere tempo. Stadig flere spør om investeringene kan forsvares økonomisk.Hør Finansredaksjonens episode om datasenter generelt og Nscale og Aker spesielt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps eksportforbud for diesel kan doble prisen, sier SEBs råvareanalytiker Bjarne Schieldrop.Gjesten i ukens episode av Finansredaksjonen har analysert råvaremarkeder i over 25 år, men har aldri sett en lignende situasjon som nå. I episoden forklarer Schieldrop hvorfor oljemarkedet er så kaotisk – og hvorfor prisen på råolje langt fra forteller hele historien om hva det koster å fylle tanken.Donald Trump vil ha billigere drivstoff til amerikanerne før mellomvalget. Hvis Trump stanser eksporten, kan konsekvensene bli dramatiske, særlig dersom oljetransporten gjennom Hormuzstredet også stopper opp.– Prisene kan dobles over natten, sier Schieldrop om et slikt presset marked.Men grepet kan også slå tilbake på Trump. Når amerikanske diesellagre fylles opp, må raffineriene redusere produksjonen. Da lager de også mindre bensin, og bensinprisen kan stige.Schieldrop mener dessuten at krigen kan ende med en ny maktbalanse i Midtøsten: mindre amerikansk militær tilstedeværelse og større kinesisk innflytelse.Hvordan kan Trump komme seg ut av krigen og samtidig kalle det en seier? Og hvorfor finnes det flere helt ulike oljepriser?Hør Schieldrop forklare råvarekaoset i Finansredaksjonen i ukens episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens KI-topper advarer mot at kunstig intelligens kan true menneskeheten, ser DNB-forvalter Audun Wickstrand Iversen en helt annen fremtid.Den siste ukens utspill fra toppene i Anthropic, Open Ai og Grok om at utviklingen av KI-modellene må pauses for å få kontroll på sikkerheten, skremmer ikke ukens gjest i Finansredaksjonen, forvalter Audun Wickstrand Iversen i DNB Disruptive Opportunities. Han mener risikoen ved KI må tas alvorlig, men er skeptisk til de mest dramatiske spådommene om at teknologien kan utslette menneskeheten.– Nå kan vi faktisk lage et samfunn hvor maskinene gjør maskinting, og vi mennesker gjør mennesketing, sier han i ukens episode av Finansredaksjonen.Hør ukens episode der du ellers hører podkast. Iversen tror de neste årene vil vise hvor mye KI kan gjøre for oss.– Vi går nå inn i 2027, som jeg tror er et år hvor veldig mange av disse tingene som nå har vært på laboratoriestadiet, begynner å skalere. De kommer ut til deg og meg som sluttbruker.Han trekker særlig frem menneskelignende roboter, selvkjørende biler og KI-agenter som kan utføre oppgaver på våre vegne.– Vi kan ikke tenke menneskeår, vi må tenke hundeår. Så fort går det.Tross optimismen, er Iversen meget klar over at KI også kan misbrukes. Finansredaktør Terje Erikstad som har skrevet flere kommentarer om faren ved KI, mener det er viktig at risikoen ved utviklingen av KI må komme høyere opp på agendaen. Hør hele diskusjonen om KI-risiko, roboter, selvkjørende biler og Europas teknologiske muligheter i ukens episode av Finansredaksjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.