Ness

Oljeprisen er 115 dollar. Teknologiaksjene faller. Franske statsrenter har vært på sitt høyeste siden 2002. Og sjeføkonomen som kommer inn i studio, er ikke bekymret. Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, leser markedet slik: Verdens børser ligger fortsatt nær rekordnivåer, amerikansk økonomi har godt trykk, og selv Europa har tikket oppover. Uroen er ekte. Panikken uteblir. Så flytter Microsoft samtalen. Selskapet som bøtter inn penger, tilbyr 60 000 ansatte sluttpakke – mer enn hver fjerde. Begrunnelsen er kunstig intelligens. Knudsen ser en ny fase: Først ansatte selskapene folk for å finne ut hva KI kunne kutte. Nå kutter de. Hvem som tjener penger på den, ser ingen ennå. Ness har allerede sluppet roboten løs. En KI-assistent sorterer regningene for aksjeselskapet, enkeltpersonforetaket og privatpersonen Ness, varsler om forfall og legger alt inn i nettbanken. Det eneste han gjør selv, er å trykke godkjenn. Under opptaket varslet den om en glemt lunsj i Oslo. Og juniorene som lager PowerPoint i kommunikasjonsbyråene? Betalingsviljen, sier Ness, går mot null. Hva gjør man med alle som blir til overs? Knudsen henter frem bonden som fant opp traktoren og tok jobben fra en halv million andre bønder – uten at etterkommerne deres går arbeidsledige. Men han tenker også høyt om noe uvanlig for en bankøkonom: en form for borgerlønn for dem som er mellom jobber. Norge har brukt rikdommen på å holde alt stabilt, mener han. Nå kan nettopp det sløve oss. Så snur samtalen. Knudsen er på jakt etter verdens beste bok og har bestemt seg for «Krig og fred» av Dostojevskij. Det er den første feilen. Ness har flere innvendinger – og en leseliste: Tolstoj, Camus, Hemingway, Dostojevskij og Solsjenitsyn, artillerikapteinen som fikk åtte år i Gulag for det han skrev om Stalin i et privat brev, og siden skjelte ut Vesten fra Harvard. Underveis: hvorfor Hamsun ble anklaget for å plagiere en russer, hvorfor Ness ble mer sosialist av å jobbe i Finansavisen, og hvorfor Grok får den ondsinnede humoren hans, ikke Claude. Hvilken bok sjeføkonomen bør begynne med og hvilken regel han må følge mens han leser, får du i episoden. Og hvordan obligasjonsmarkedet var med på å fjerne jødeparagrafen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag 27. oktober går Israel til valg, og det står bare ett spørsmål på stemmeseddelen: Benjamin Netanyahu – eller ikke Benjamin Netanyahu. Roger Hercz har dekket Midtøsten i flere tiår og sitter i Israel mens vi spiller inn, fire dager før valget. Han forteller hvordan Netanyahu ba Trump om grønt lys for et angrep på Iran 10. oktober og fikk nei – og hvordan titalls israelske jagerfly mandag likevel fløy over Syria og Irak og snudde like før Irans grense. Hercz’ lesning: et forsøk på å fremprovosere en krig som ville ha utsatt valget. Helt vilt, sier han. Vi går gjennom alternativene. Gadi Eisenkot, den beskjedne eks-forsvarssjefen som kan bli Israels første statsminister med arabisk bakgrunn. Avigdor Lieberman, den tidligere utkasteren fra Moldova som nekter å bøye seg for ham. Naftali Bennett, teknologimillionæren som limte sammen en regjering fra ytterste høyre til islamistene. Og Ben Gvir og Smotrich – det nærmeste en jøde kan komme en nazist, ifølge Hercz – som nå ligger an til over ti prosent av Knesset. Programlederen, Norges eneste Netanyahu-tilhenger, forsvarer mannen som har knust Hamas, skremt Hizbollah, sett Assad falle og fått Amerika med seg mot Iran. Hercz svarer: militære seire, ja – men alt Netanyahu har gjort siden tiltalen kom, har handlet om én ting: å holde seg unna fengsel. Og så det Hercz hevder ingen vil snakke om. I alle Midtøstens kriger har millioner kunnet flykte. I Gaza satt over to millioner innestengt. Hercz forteller at Israel rett etter 7. oktober ba FN om hjelp til å evakuere sivile til Sinai – og at lokale FN-folk i stedet ba Egypt forsterke grensegjerdet. Å hindre sivile i å forlate en krigssone er en krigsforbrytelse, sier han. Og den står FN bak. Dessuten: vaskehjelpen som måtte flykte fra Sara Netanyahu, hvorfor rabbinerne ikke vil sende guttene i krig, Vestbredden som stenges i dag – og krigen med Iran som Hercz venter kommer få uker etter valget. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er norsk energipolitikk bygget på feilaktige regnestykker? Og hvor skal strømmen til fremtidens industri komme fra? Professor ved NTNU Jonas Kristiansen Nøland og administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, gjester Ole Asbjørn Ness til et kraftig oppgjør med norsk energipolitikk. NVE har nylig lagt frem beregninger som viser at kjernekraft koster hele 194 øre per kilowattime, langt mer enn vind- og solkraft. Men Hesthammer mener sammenligningen er misvisende. Ved å bruke tall fra et konkret kjernekraftprosjekt i Canada får han kostnaden ned til 112 øre. Nøland går enda lenger. Han mener kjernekraft kan være det billigste alternativet for Norge når man regner med kostnadene for hele kraftsystemet – ikke bare produksjonen ved det enkelte kraftverket. Samtidig har Statnett nedjustert prognosene for hvor mye ny kraft Norge realistisk kan bygge ut frem mot 2060. Hesthammer utfordrer LO, NHO og Norsk Industri, som han mener tar en enorm risiko ved å støtte en politikk der kjernekraft skyves ut i tid. – Å gamble med Norges energifremtid og Norges fremtidige industri på den måten, er rett og slett uansvarlig, sier han. I samtalen diskuteres blant annet: Hvorfor NVE kommer frem til at kjernekraft er så dyrt. Hvordan små modulære reaktorer kan endre kostnadsbildet. Hvorfor Nøland mener sol- og vindkraftens systemkostnader undervurderes. Om Statnetts prognoser viser at Norge står foran et alvorlig kraftproblem. Hvorfor LO, NHO og Norsk Industri vil vente med kjernekraft. Statkrafts økonomiske interesser, høye strømpriser og utenlandskablene. Om Europas klimapolitikk gjør strømmen dyrere og svekker industrien. Hvorfor Nøland mener yngre forskere må utfordre etablerte sannheter i akademia. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Donald Trump i ferd med å tvinge Ukraina til å kapitulere? Og hva skjer med Europa og NATO dersom USA ikke lenger vil støtte Ukraina? I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness den stadig mer alvorlige konflikten mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. Samtidig som Trump forsøker å presse frem en løsning på Ukraina-krigen, vokser bekymringen for konsekvensene av en amerikansk tilbaketrekning. Lurås mener Trump har et grunnleggende annet syn på verdensordenen enn de europeiske lederne. Mens Europa fortsatt tenker i prinsipper og verdier, kan Trump være på vei tilbake til en verden der stormaktene deler innflytelsen mellom seg. Ness peker på at Ukraina kjemper en utmattelseskrig mot et langt større land, og stiller spørsmål ved hvor lenge europeiske land kan opprettholde støtten når de selv sliter med økonomisk stagnasjon, statsgjeld og økende politisk uro. – Det å sette sin lit til at Donald Trump skal bli holdt i sjakk av andre politikere i USA, det er en ekstremt risikabel strategi, advarer Lurås. Samtalen handler også om faren for en direkte krig mellom Europa og Russland, Putins mulige betingelser for fred og konsekvensene for NATO. I andre del diskuterer Lurås og Ness de omfattende opptøyene i Frankrike, Europas økonomiske og demografiske utfordringer, innvandringens betydning for norsk politikk og striden om palestinske flagg på Oslo rådhus. De tar også for seg Gjedrem-utvalgets forslag til endringer i Oljefondets etiske regelverk og retter kritikk mot norske mediers dekning av innvandring og sikkerhetspolitikk. Temaer i episoden: 00:00 – Innledning: En verden i rask endring 00:49 – Trump, Zelenskyj og Ukraina-krigen 06:00 – Trump som territoriell imperialist: En ny verdensorden? 13:49 – Hvor lenge kan Ukraina holde ut? 18:43 – Kan Zelenskyjs konfrontasjon med Trump skade NATO? 24:28 – Hva krever Putin for å avslutte krigen? 30:06 – Faren for krig mellom Europa og Russland 35:24 – Frankrikes økonomiske og politiske krise 43:45 – Palestina-konflikten og norsk politikk 47:05 – Polarisering og politisk maktkamp 59:01 – Oljefondet og Gjedrem-utvalget 1:03:26 – Lurås kritiserer norske mediers innvandringsdekning 1:07:08 – Europas fremtid og den politiske uroen See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun skulle vise nordmenn lavendelmarker og pavepalasser. I stedet står reiseleder Elisabeth Schanche Lingjærde midt i et Frankrike i oppløsning. Det begynte som en løpetur i Bordeaux. Skoleelever med pappskilt, litt smell, litt rop – mer russefeiring enn opprør. Så kom politiet på sykkel. Så på motorsykkel. I Avignon var stemningen en annen. Mens elevene demonstrerte for bedre skoler, marsjerte en svartkledd gjeng inn på torget. Eldre. Maskerte. Palestinaskjerf rundt halsen, kommunistflagg i været. Kort efter: politibiler i full utrykning og tåregass over plassen. En av hennes egne reisende fikk den i øynene. Lingjærde er ingen nybegynner. Hun har bodd i Dubai og reist som frilansjournalist i Irak, Jemen og Syria. Hun var i Oslo sentrum da regjeringskvartalet ble sprengt. Nå sier hun det rett ut: Hun er nervøs. For mens de reisende nyter vin og høymesse, melder franske medier om knuste butikkvinduer og hærverk. Og elvecruiset skal tilbake til Lyon – der det har eksplodert siden de dro. Båten legger til kai rett ved et stort universitetsområde. Hvem er det egentlig som har tatt over gatene? Og hva venter i Lyon? Hør rapporten fra et Frankrike i opprør.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anders Magnus gir Norge fem år. Almir Martin tror fristen alt er gått ut. Det er det eneste de to er uenige om. Magnus, 74, var NRKs korrespondent på tre kontinenter og er fremdeles sosialdemokrat. «Innvandringens skyggesider» fikk terningkast to i Dagbladet, før avisens sjefredaktør skrev at tallene er for mørke til å bagatellisere. Martin kom fra Nord-Makedonia som femåring, er statsviter og har i over ti år arbeidet med integrering, blant annet i IMDi, statens eget integreringsdirektorat. «Integreringen som ikke gikk seg til» er skrevet av en som ser følgene hver dag. Magnus nekter å kalle politikken liberal, for liberal er et hedersord. Han kaller den uansvarlig. Boken hans slutter med over tredve forslag. Det første er stans i innvandringen fra land med motsatte verdier. Jobben må gjøres av Arbeiderpartiet og Høyre; Frp får ifølge Ness aldri mer enn en tredjedel av stemmene. Innen fem år, sier Magnus. Ellers er muligheten tapt. Så hvorfor skjer det ikke? Søndag foreslo Oslo Aps nominasjonskomité å sette Eivor Evenrud, velgernes nummer tre ved forrige valg, på 19. plass. Justisministeren er enig i problembeskrivelsen og lover å vurdere, forteller Magnus. Inkluderingsministeren dro til København for å lære av danskene. Martin spør hva hun lærte. Forrige uke stemte 84 av 87 sosialdemokrater i Europaparlamentet mot en resolusjon om islamistisk infiltrasjon og Det muslimske brorskap. Martin: De som bestemmer, har ikke barn på skoler der minoriteten er i flertall. Ness: I Norge er det en dødsdom å bli ansett som slem. Magnus frykter flere jenter under familiens kontroll og kriminelle klaner som gjør Norge til et mafiasamfunn. Sverige vil ha tre politifolk per tusen innbyggere, Norge har to. Martin frykter et land der folk bor i samme by og i hver sin verden. Balkanisering, spør Ness. Martin kommer derfra. Underveis: hvorfor Gulfstatene ifølge Martin slipper ungdomskriminaliteten, den anonyme undersøkelsen han vil ha blant innvandrere om hva de mener om nordmenn, og Magnus' spådom for Arbeiderpartiet i 2029. Ness spår at Norge slik vi kjenner det, er historie om ti år. Magnus protesterer. Martin nikker. Ness kaller podkasten en piratradio om bord på Titanic. Magnus svarer med en avtale: Vi snakkes om fem år.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den ene forstår at Israel vil bli kvitt palestinerne. Den andre nekter for at Israel vil det. Den første er Israels kritiker, den andre Israels forsvarer. Etter at Ole Asbjørn Ness gikk ut mot Nobelkomiteen for fredsprisen til Navi Pillay, snur Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter og tidligere konfliktanalytiker ved NUPI, mikrofonen mot medverten. Er du blitt enøyd? Er all kritikk av Israel jødehat? Ness har lest rapporten Pillay ledet, den som i fjor slo fast at Israel begår folkemord i Gaza. Tynn suppe, mener han. Har komiteen lest den? Så Asle Toje: e-posten til holocaustfornekteren David Irving, som Toje i mars innrømmet i Ness' studio at han hadde løyet om. Lurås har ikke lest rapporten, og han ser ingen antisemitt i John Mearsheimer, som Ness kaller Tojes forbilde. Lurås sto på flybasen i Tuzla i 1995 og tok imot kvinnene og barna fra Srebrenica. At massakren ble dømt som folkemord, strider mot hans logikk: Folkemord er viljen til å utslette et folk, etnisk rensing er å drive det bort. Gaza er det siste, mener han. Netanyahu har gitt Mossad, Israels etterretningstjeneste, i oppdrag å finne land som vil ta imot palestinerne. Ness hadde ikke hørt om det. Ness er mot etnisk rensing – hvis det betyr at palestinerne aldri får komme hjem. Så minner han om Fridtjof Nansen, selv fredsprisvinner, som skapte ro mellom Hellas og Tyrkia ved å sende over en million mennesker hver til sin side. Lurås: Verden har flyttet seg moralsk siden 1923. Lurås forstår at Israel vil ha palestinerne vekk, og viser til målingene: Én fant i fjor at åtte av ti jødiske israelere vil sende Gazas innbyggere ut av landet. Ness kaller det fantasipolitikk. Er jeg også antisemitt, spør Lurås. Nei, sier Ness, men han ser antisemittisme bak nesten hvert hjørne. Det er vanskelig å la være. Underveis: ett tonn mat per innbygger, ifølge Ness, ni ganger så mye hatkriminalitet mot jøder som mot muslimer i England og Wales, og houthiene over Riyadh. De krangler i en time om Israel. Så finner de hverandre i det som skremmer dem mer. Det ligger ikke i Midtøsten.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor kommer antisemittismen fra – og hvorfor vender jødehatet stadig tilbake i nye former? I dette foredraget trekker Ole Asbjørn Ness lange historiske linjer for å forklare det han beskriver som «jødehatets seks elver». Han går fra antikkens fremmedfrykt og kristen antijudaisme, via nasjonalisme, rasisme og Holocaust, til islamistisk antisemittisme og moderne ideologiske forestillinger om undertrykkere og ofre. Med 7. oktober 2023 som bakteppe diskuterer Ness også synet på Israel, Hamas, norsk offentlighet og Europas forhold til jøder og den jødiske staten. Hans hovedbudskap er at antisemittisme ikke kan forstås som ett enkelt historisk fenomen, men som flere idéstrømmer som gjennom historien har smeltet sammen og fått nye uttrykk. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I mars satt Asle Toje i Ole Asbjørn Ness’ studio og la seg flat for en smiskende e-post han som student sendte holocaustfornekteren David Irving. Syv måneder senere er han nestleder i komiteen som gir Nobels fredspris til Navi Pillay – juristen som ledet FN-kommisjonen som slo fast at Israel begår folkemord, før noen domstol har dømt i saken. Ness klarer ikke å se bort fra det. «Jeg har sagt det til Asle privat, så jeg sier det nå offentlig», sier han. «Da begynner det å tegne seg et veldig spesielt bilde av deg.» Det er en venn som snakker. Derfor svir det. Samme dag som prisen ble kunngjort, satte Ness seg ned med Joel Ystebø, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Ystebø nominerte i vinter selv Yad Vashem, minnestedet over holocaust i Jerusalem, til den samme prisen. Han fikk Pillay. Ystebø mener tildelingen svekker fredsprisen, at grunnlaget for folkemordsanklagen er «både høyst kontroversielt og tynt», og at norske jøder nå får «enda en knyttneve». Dagen før hadde han møtt en eldre jødisk mann som sa det slik: «Vi opplever oss brennmerket.» Komiteen sier den hyller rettsstaten og dommerne som vokter den «tynne, røde linjen mellom orden og kaos». Ness kaller begrunnelsen feig og prisen «så åpenbart politisk». Han mener Pillay fremmer blodanklager – ordet for middelalderens løgn om at jøder drepte kristne barn – mot verdens eneste jødiske stat, og han kaller tildelingen «et sivilisatorisk forfall og et knefall for Hamas». Så regner han opp det han holder mot Toje: Irving-e-posten. Beundringen Ness mener Toje har for statsviteren John Mearsheimer, medforfatter av «The Israel Lobby», som Ness kaller en antisemittisk pamflett. Og nå dette. Toje har selv kategorisk avvist at han noen gang har sympatisert med antisemittisme. Ness er «dypt, dypt skuffet» likevel – også over Kristin Clemet, komiteens andre borgerlige medlem. Underveis får norsk venstreside, FNs dobbeltmoral og Kinas norske venner sitt. Men episoden ender ikke i Oslo rådhus. Ness er nemlig ikke bekymret for Israel. Hvem han er bekymret for, sier han helt til slutt.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, er tilbake hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere det han kaller «Kinasjokket 2.0». Det første Kinasjokket ga Vesten billige klær, elektronikk og lav inflasjon. Nå er situasjonen en helt annen. Kina konkurrerer direkte med Europa innen biler, batterier, stål, solceller og annen avansert industri – samtidig som USA svarer med toll, subsidier og en stadig mer offensiv industripolitikk. Smedshaug mener Europa er havnet i en skvis. Energien er dyr, reguleringene omfattende og kinesiske produsenter presser seg stadig sterkere inn på det europeiske markedet. Han advarer om at europeisk industriproduksjon kan falle ytterligere de neste ti årene dersom utviklingen fortsetter. – Du kjøper kinesisk i dag, så er det ikke klart at du får kjøpt Volkswagen og BMW i morgen, sier han. Samtalen handler også om hvorfor Kina ikke utviklet seg slik mange i Vesten forventet, om Europas klimapolitikk, kampen om framtidens teknologi og verdikjeder – og hvorfor Smedshaug mener verden har gått fra globalisering til en ny form for merkantilisme. Mot slutten kommer han også med en oppsiktsvekkende spådom om Europas felles valuta: – Jeg tror ikke euroen overlever over tid.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aldri har Fremskrittspartiet vært større på målingene. Og sjelden har et parti behøvd å gjøre mindre for å komme dit. Det siste er Trond Birkedals påstand. Han ledet Fremskrittspartiets Ungdom i seks år og satt i moderpartiets sentralstyre. I dag er han kommunikasjonsrådgiver i Stavanger og politisk kommentator i nettavisen Vestlendingen. Mens Frp måles til over 30 prosent, advarer han mot å geniforklare partiet. Slik han leser tallene, lever Frp først og fremst av konkurrentenes ulykke. Et sted må velgerne gå. Ulykken har adresse i Høyre. I vår var partiet selv med på å kutte drivstoffavgiftene. I august kalte Ine Eriksen Søreide det uansvarlig å forlenge kuttet. Birkedal finner verken logikk, strategi eller taktikk i det. Hvorfor er det et opposisjonsparti uten makt over statsbudsjettet som må svare for dieselprisen, mens finansministeren går fri? Han kaller det selvpisking. Forklaringen hans begynner hos Erna Solberg. I 22 år var hun Høyres ubestridte soldronning, og i de årene, hevder Birkedal, fantes det ikke noe politisk verksted i partiet. Nå er lokket tatt av trykkokeren. Så til vinneren. Hvorfor går kvinner, unge og byfolk til et parti som aldri har vært kjent for myke verdier? Hvorfor har rasismestempelet sluttet å virke? Birkedal mener Frps ivrigste kritikere gjør partiet en tjeneste, og han har et lite flatterende navn på dem. Ubehagelig for Frp blir det først mot slutten. Birkedal sammenligner Siv Jensen og Sylvi Listhaug, og finner en forskjell som ikke synes på målingene. Jensen bygget et bredt lag og en lojalitet som holdt da det stormet. Listhaug står, slik han ser det, nokså alene i front. Det snakkes om det i partiet, hevder han, men ikke til henne. Neste høst er det kommunevalg. Da kan Frp gjøre sitt beste lokalvalg noensinne og likevel se ut som en taper. Birkedal forklarer hvorfor. Og hva skjer med Listhaug den dagen pilene snur? See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg tre av ukens store spørsmål. Stadig mer olje kommer ut gjennom Hormuzstredet. Betyr det at USA har vunnet maktkampen mot Iran – eller holder Teheran fortsatt igjen sine sterkeste kort? Lurås mener det er altfor tidlig å konkludere med amerikansk seier, og peker på faren for en kraftig eskalering etter det amerikanske mellomvalget. Deretter går turen til Frankrike, der omfattende protester og voldelige sammenstøt har satt fyr på debatten om innvandring, demografi og samfunnets sammenhengskraft. Ness frykter at utviklingen kan peke mot langt alvorligere konflikter på sikt, mens Lurås mener Frankrike fortsatt er langt unna borgerkrig. Til slutt retter de kraftig kritikk mot Stortingets høringer om UD, bistand og miljøet rundt Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Hvorfor ble så få av de åpenbare spørsmålene stilt? Og hvorfor virker norske politikere så lite villige til å utfordre et system de selv er en del av? I episoden:– Har USA virkelig vunnet kampen om Hormuz?– Hvor sterke militære kort har Iran fortsatt?– Kan uroen i Frankrike utvikle seg til noe langt mer alvorlig?– Innvandring, demografi og Europas politiske fremtid– Stortingets høringer om UD og bistand– Kameraderi, nettverk og makt i norsk utenrikspolitikk– Hvorfor norske høringer blir så tannløse See omnystudio.com/listener for privacy information.

Torsdag 8. oktober tennes det bål over hele Norge. Signalet er det gamle: Fienden er på vei. Denne gangen er fienden en energipolitikk som Høyre, Arbeiderpartiet, SV, MDG, Venstre og Senterpartiet står bak – og som skal legge norsk natur øde for vindkraft. Gaute Grøtta Grav, rådgiver i Motvind Norge, forklarer hvorfor det haster. I Telemark vil Løvenskiold-Fossum, Cloudberry og Statkraft-kontrollerte Skagerak Kraft reise inntil 80 vindturbiner i Luksefjell, turområdet nord for Skien – opptil 300 meter høye, spredt over 36 kvadratkilometer. Høyere enn Grenlandsbrua. Ness, som selv har slekt i Telemark, kaller det grådighet fra en familie som skulle forvalte skogene for neste generasjon. Hans forslag: Nasjonaliser godset. I Finnmark sa NVE nei til Davvi, vindkraft midt i landets nest største urørte naturområde – første gang etaten brukte sin nye rett til å avslå prosjekter uten høring. Denne uken opphevet energiminister Terje Aasland avslaget. Bakgrunnen er elektrifiseringen av Melkøya, som støvsuger Nord-Norge for strøm for å flytte norske klimagassutslipp til utlandet. Fornybar Norge kaller landskapet «bare stein». Og hvem skal ha kraften? Motvind har regnet på seks planlagte datasentre i Skien og Bamble: 13 terawattimer i året – omtrent hele Norges vindkraftproduksjon. Nitti prosent av datasentrene som kommer, er utenlandsk eid. De kan betale nesten hva som helst for strømmen og stiller seg først i køen, mens bakeren og industrien betaler prisen. Regnestykket henger ikke sammen: Vindkraftbransjen skryter av 300 millioner kroner i eiendomsskatt til kommunene. Én testturbin i Gulen fikk like mye i statsstøtte. Ness' dom: Det er ikke energiministeren som styrer Statkraft, det er Statkraft som styrer energiministeren. Sammen med olje- og gassbransjen grønnvasker de seg på vår vannkraft, og strømkundene får regningen – i stikkontakten eller på skatteseddelen. Norge blir en vindpark for Berlin og London. Ness går aldri i demonstrasjonstog. 8. oktober gjør han et unntak. Foran Stortinget fra klokken 18. Målet er tusen bål.See omnystudio.com/listener for privacy information.