Takk for maten

Hvordan teller man fisk man ikke kan se? Havet er enormt, fisken svømmer fritt under overflaten, og likevel skal noen sette et tall på akkurat hvor mye torsk vi kan ta opp neste år. Og hva skjer når det tallet blir satt for høyt, år etter år?Knut Korsbrekke har vært havforsker ved Havforskningsinstituttet siden 1989. Han jobber på bunnfiskavdelingen med tokt, bestandsberegninger og rådene som ligger til grunn for kvotene politikerne forhandler om – i nord sammen med Russland, i Nordsjøen sammen med EU og Storbritannia.Vi snakker om hvordan en bestand faktisk måles, med stikkprøver, øresteiner og en god dose matematikk, og hvorfor torsken i Barentshavet nå er på et bekymringsfullt nivå. Knut forklarer hvordan en stabilitetsregel som skulle gi forutsigbarhet endte med at kvotene ble skrudd for sakte ned mens bestanden falt. Vi tar for oss svartfiske og kallenavnet «storhundre», hvorfor Knut mener norske fiskere er blant verdens dyktigste, og hvordan du på BarentsWatch kan finne ut nøyaktig hvilken båt som fanget fisken i disken. Og vi lander på hvorfor han tror et lavere fiskepress faktisk ville gitt bedre økonomi – og en ganske brutal favorittrett av rå kongekrabbe og breiflab.God fornøyelse!00:54 Velkommen til Takk for maten01:54 Etter forrige innspilling – om Arne og sjømatnerder03:08 Hvem er Knut Korsbrekke?04:08 Hva er bunnfisk – og hva forsker Knut på?05:25 Fra matematikk og statistikk til havet07:32 Hva er et forvaltningsmål?12:29 Slik teller dere fisk – tokt og stikkprøver14:28 Hvilke bestander følger Havforskningsinstituttet med på?16:27 Tokt-liv: fra Hammerfest til Mexico18:07 Skreitokt – tre uker langs kysten20:45 MSY: maksimalt bærekraftig utbytte24:23 Biologiske minstemål – og hvorfor de ikke brukes25:35 Kveite og minstemål29:33 Status på de viktigste norske fiskebestandene nå30:44 Stabilitetsklausulen og torskenedgangen i Barentshavet38:23 Rekrutteringsoverfiske – hva skjer når foreldrene fiskes bort?39:43 Torskens reproduktive kapasitet – millioner av egg43:40 Store tall: fra eggrekker til Pluto og oljefondet46:30 Klimaendringer og varmere hav – hva ser dere?55:38 Sei: stor bekymring for storseibestanden01:00:27 EUs fiskeripolitikk i Nordsjøen01:02:33 Utkastforbudet – hva fungerte og hva fungerte ikke?01:05:09 Samarbeid med Russland om torskekvoten01:09:55 Svartfiske og «storhundre»01:13:18 Hvem eier fisken? Om konsesjoner og kvoterettigheter01:21:10 Sporbarhet og fiskeinfo – du kan følge båten i sanntid01:23:48 For lite politikk i fiskeriforvaltningen01:25:26 Hva må til for å lykkes de neste 10–20 årene?01:27:27 Favorittmåltid: kongekrabbe og breiflabb i kverna

I ukens episode møter vi Jon Almaas og Ellen Heider. For noen år siden, solgte de huset i Oslo, kjøpte seg gård på Brårud, og ble bønder!Mange har blitt bedre kjent med dem gjennom TV-serien Jon blir bonde, hvor det er plunder og heft, og hvor man får et godt innblikk i hvor krevende og givende det er å faktisk være bonde.God fornøyelse!

Denne episoden er støttet av Csoaps.Som lytter av Takk for maten får du 20 % rabatt på hele sortimentet med koden takkformaten20.Gjelder ut mars 2026.Hva jobber kokker i praksis på et profesjonelt kjøkken – der tempoet er høyt, marginene små og kravene store? Og hva kan du og jeg faktisk lære av hvordan profesjonelle kokker jobber med råvarer, menysetting, planlegging og det å smake til retter?I denne episoden møter vi kokk Runa Kvendseth, som deler erfaringer fra både konkurransekjøkken og arbeidshverdagen i fra noen av landets beste restaurant og kjøkken. Vi er innom norsk matkultur, husmannskost, forholdet mellom kokk og råvareprodusent, og hvorfor god planlegging ofte er det viktigste bærekraftstiltaket – både hjemme og på jobb.Runa har bakgrunn fra noen av Norges mest profilerte kjøkken, og har konkurrert på høyt nivå i både NM, VM og Årets kokk. Hun er særlig opptatt av norske råvarer i sesong, direkte kontakt med produsenter og hvordan matsvinn faktisk oppstår – ikke i teorien, men i hverdagen.God fornøyelse!02:30 Arbeid i jula og store leveranser04:30 Logistikk som eget fag06:10 Konkurranser som læring08:40 Hvorfor konkurranser motiverer11:00 Presisjon og overførbar kunnskap13:30 Kjøkkenhverdagen i praksis15:30 Ro, stress og sikkerhet17:40 Kjøkkenet som samspill18:50 Bærekraft som ansvar21:00 Kontakt med bønder og produsenter23:30 Å spise etter sesong26:00 Skrei som eksempel28:30 Kunnskap og terskler for fisk31:30 Enkle grep for mer fisk34:30 Teknikker som forenkler37:30 Mestring på kjøkkenet40:00 Å bli mett av å lage mat43:00 Smaking versus måltid45:30 Tid, pris og tilgjengelighet48:30 Planlegging som nøkkel51:30 Hel råvare, flere måltider54:30 Matsvinn i hjemmet58:00 Økonomi og prioriteringer01:01:30 Matbudsjett som valg01:05:00 Matglede fremfor effektivitet01:08:00 Kunnskap over perfeksjon01:11:30 Fisk er ikke så vanskelig01:15:00 Litt for lite er bedre enn for mye01:18:00 Å lære gjennom erfaring01:22:00 Mat som kultur og ansvar01:26:00 Privilegier og bevisste valg01:29:30 Avsluttende refleksjoner

Denne uken reiser vi til Napp i Lofoten for å møte Angelita fra Lofoten Seaweed – en av pionerene som har løftet tang og tare fra nisje til en ny, norsk råvare med internasjonal interesse. Vi snakker om oppveksten i Lofotens natur, reisen inn i tangverdenen, og hvordan de første tångene ble tørket i en bastu på et klestativ før et profesjonelt tørkeri så dagens lys.Angelita deler hvordan det var å bygge en helt ny næring midt i et tradisjonelt fiskerisamfunn, om skepsisen i starten og vendepunktet da fiskerne på kaia tok henne i hånden og sa: «Det du gjør, er framtiden.» Vi går også inn i det politiske arbeidet bak lovendringen som gjorde at tang endelig ble definert som sjømat i Norge – og hvorfor det var helt avgjørende for næringens videre vekst.Dette er en episode om havets grønnsaker, om innovasjon i kystsamfunn, og om hvordan nye råvarer kan få plass i den norske matkulturen når noen våger å gå foran.God lytt.

Velkommen til første episoden av min nye serie SÁPMI, hvor jeg utforsker samisk mat og matkultur. Og hva bedre å snakke om i den første episoden, enn rein?Máret Rávdná Buljo er reindriftsutøver, formidler og vinner av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Hun står midt i den samiske matkulturen, både som tradisjonsbærer og som en stemme som løfter frem en kunnskap som i dag er under press.Vi snakker om reinen og livet i siidaen, om krafta i maten (og spesielt kraft) og om slakting som en praksis som rommer både etikk, spiritualitet og dypt forankret respekt. Máret beskriver hvordan hele dyret brukes, hva man lærer av å være tett på prosessen, og hvorfor et samfunn mister noe grunnleggende når avstandene mellom oss og maten blir for store.Hun forklarer hva som ligger i begrepet rødlistet samisk matkultur, hvilke tradisjoner som er mest sårbare, og hva som skjer når beiteområder bygges ned av industri, veier eller vindkraft. Vi snakker om arealkonflikter, natur, politikk og matsikkerhet – og hvorfor samisk mat kun kan eksistere så lenge områdene finnes.Dette er også en samtale om minner, identitet og heling. Om hvordan kroppen husker, hvordan mat kan bære traumer og hvordan stolthet og tradisjon kan gjenopprettes gjennom smak, språk og kunnskap. Máret deler personlig om reisen fra skam til styrke, og om hvorfor hun fortsatt har håp for fremtiden.God fornøyelse!